Steinkjer kommune ba om sperrefrist som slo tilbake på dem, og får dermed pris i Ukas Beste.
Steinkjer kommune ba om sperrefrist som slo tilbake på dem, og får dermed pris i Ukas Beste.

KOMMENTAR:

Det er ikke en munnkurv, men …

«Ser man det fra Steinkjer kommunes perspektiv er jo dette en fryktelig irriterende konsekvens av det de trodde var en tjeneste til pressen.», skriver Marius Thorkildsen i Ukas Beste. Han kommer også med et nytt forslag i Kiev/Kyiv-dilemmaet.

Publisert

Samfunnet har åpnet, men det hindrer ikke mediene i å bedrive prisvinnende journalistikk. Denne uken er det imidlertid ikke bare norske redaksjoner som stikker av med priser, også ulike statlige institusjoner mottar heder og ære. Velkommen til ukas beste!

Ukas beste munnkurv: Steinkjer kommune

La oss være ærlig. Den frie presse kan jo være ganske irriterende. Det fikk Steinkjer kommune oppleve denne uken. Alt kommunen ønsket var å kalle inn til et lukket pressemøte i forkant av at de skulle offentliggjøre hovedlinjene i omstillingsprosessen “Steinkjer 2025”.

Det eneste negative var at denne informasjonen kom med en øøøøørliten innblanding i pressens uavhengighet. I bytte mot tidlig informasjon ønsket kommunen å kunne bestemme når mediene skulle publisere sakene sine, såkalt sperrefrist.

Steinkjer24 (ingen relasjon til Medier24 så vidt jeg vet) nektet å gå med på dette. I stedet for skrev de en sak med tittelen «Spør mediene om å inngå avtale om hemmelighold». Ser man det fra Steinkjer kommunes perspektiv er jo dette en fryktelig irriterende konsekvens av det de trodde var en tjeneste til pressen.

Assisterende kommunedirektør i Steinkjer, Leif Terje Nilsen, sa til Medier24 tidligere denne uken at dette ikke var et forsøk på å gi mediene munnkurv. Han understreket også at de var opptatt av «kritisk, uavhengig og fri journalistikk».

For å oversette, ikke tenk på det en som en munnkurv. Tenk heller på det som en mulighet til å lytte i stedet for å snakke hele tiden.

Gratulerer med pris.

Ukas beste bruk av folkekjær humorkarakter i pengespill: Norsk Tipping

I en tid hvor det lages nye versjon av de fleste suksessfulle filmer og TV-serier var det også på høy tid at Rolf Wesenlunds ikoniske karakter Fleksnes fikk (nok en) reboot. Det var imidlertid litt overraskende at den bastante lagerlederen skulle dukke opp som pengespill hos Norsk Tipping.

Medier24 kunne tidligere denne uken bringe nyheten om at det nå var mulig å gamble på Fleksnes-spillet på Norsk Tippings nettsted. Dette uten at det visstnok var helt hundre prosent avklart med rettighetshaver NRK.

Problematisk? Litt. Det hele endte med at Norsk Tipping inntil videre fjerner Fleksnes-spillet mens rettighetsproblemet avklares.

Når det kommer til det noe mer åpenbare spørsmålet: «Fleksnes-spill? hvorfor i all verden?!», svarer kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl:

– Vi utvikler produkter som vi håper vil være attraktive for dem som er interessert i pengespill. Etter en idéprosess fant vi ut at vi ville prøve dette.

Oversatt blir dette til «eldre folk kjenner til Fleksnes, disse har også mye fritid og vi ønsker derfor at disse skal bruke pensjonen sin hos oss». Jeg tenkte derfor jeg skulle bidra med flere ideer fra NRK-arkivet for å sikre at pensjonspengene ender opp trygt tilbake hos staten.

  • DaCapo: Skru på mikrofonen på pc-en og syng med. Hvis du husker riktig tekst vinner du, taper du kommer Vidar Lønn Arnesen hjem til deg og tvinger deg til allsang.

  • Trimkvarteret-rulett: Et ellevilt pengespill hvor du setter penger på hvor mange knebøy du klarer mens du holder i en stol. Den som klarer flest tar potten.

  • Derrick-bonanza: Vanlig enarmet banditt, men alt er på tysk. Få fem Harry Klein for den ultimate jackpoten. Veldig kjedelig spill.

Ukas beste minste sak om største tema: Aftenposten

En av de mer kuriøse sakene om Russland – Ukraina konflikten kom denne uken fra mitt kjære Aftenposten. For midt oppi rapporter om stridsvogner på den ukrainske grensen, og trusler fra den amerikanske presidenten kunne Aftenposten melde at de nå bytter stavemåte på Ukrainas hovedstad.

Der de tidligere har skrevet Kiev (fra russisk) har de nå byttet til Kyiv (fra ukrainsk). Ifølge Språkrådet kan man selv velge hvem av de to stavemåtene man ønsker å benytte, og Aftenposten har altså falt ned på den ukrainske. Om dette betyr at avisen har valgt side i konflikten vites ikke, men seniorrådgiver i Språkrådet Sturla Berg-Olsen ser ikke bort ifra at dette kan oppfattes som et politisk signal.

Siden jeg antar at Aftenposten ikke ønsker å havne på den ene eller andre siden av en væpnet konflikt så anbefaler jeg at de heller finner opp vår egen måte å stave det, som verken er russisk eller ukrainsk.

Kanskje man kan blande det med content marketing fra Norgesgruppen og kalle det for KIWI?

Uansett, gratulerer med pris!

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS