Det nye pressestøtte­­forslaget vil føre til nedleggelser av distriktskontor

Dagens regjering har utallige ganger uttalt at de vil satse på distriktene. Det nye pressestøtteforslaget vil tvert imot føre til nedleggelser av distriktskontor og økt neglisjering av Norges viktigste distriktsnæring. Det er dårlig nytt både for politisk mangfold og meningsskifte, og ikke minst for de viktige næringene langs kysten.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) la i vår fram en ny pressestøtte-forskrift, som vil få dramatisk negativ betydning for en rekke norske mediehus. Konsekvensen av forslaget er ikke bare økonomiske, men kan også bety at deler av den norske befolkning vil få det langt vanskeligere å komme til orde i den offentlige debatten. Er det virkelig en utvikling Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker?

MENINGER:

Dette er ikke tiden for å tukle med pressestøtten til storbyavisene

Forslaget fra regjeringen betyr en økt prioritering av lokalpressen. Det er fornuftig. Det er viktig å ta vare på de lokale mediehusene, men samtidig betyr endringen også at 13 norske avishus mister totalt cirka 30 millioner kroner i støtte. Det er samtidig et fåtall publikasjoner som må bære hovedtyngden av denne dreiningen. Fiskeribladet alene må ta 20 prosent av totalkuttet, og vil få halvert sin støtte med seks millioner kroner. Det betyr at vi i verste fall må legge ned flere av våre lokalkontor.

Etter vår mening strider dette mot grunnprinsippene i Hurdalsplattformen, der det understrekes at det i mediepolitikken skal satses på lokaljournalistikk uten at det går på bekostning av de nasjonale mediene. I forskriften kan det virke som om regjeringen definerer tro, landbruk og andre politiske særinteresser som nasjonale, men ikke kyst, fiskeri- og havbrukspolitikk.

Fiskeribladet har i dag en redaksjonell stab på 15 personer. Vi har hovedkontor i Bergen, men også lokalkontor i Ålesund, Narvik, Harstad, Myre i Vesterålen, Tromsø og Alta. Utenom NRK er det ingen norske medium som er mer til stede i Distrikts-Norge enn Fiskeribladet. 75 prosent av våre abonnenter bor i andre fylker og regioner enn utgiverfylket Vestland. Likevel definerer ikke regjeringen Fiskeribladet som et nasjonalt medium. Årsaken er at vi har 15 og ikke 20 journalister, slik Trettebergstuen har satt som krav til hva som er et nasjonalt medium.

MENINGER:

Stø opp under aviser utanfor konserna

At abonnentene våre lever i hele landet, og at vi er til stede der folk jobber og bor, betyr tilsynelatende ikke mye. Departementet mener det er riktigere å definere et nasjonalt medium ut ifra at de har minst 20 redaksjonelle medarbeidere i Oslo eller Bergen. Men er det virkelig antall redaksjonelle hoder i landets to største byer som skal definere om en publikasjon er nasjonal eller ikke?

Norge står midt i et grønt skifte, der olje- og gassindustrien skal fases ut og nye industrier skal overta som bærebjelker for Norge. Norsk sjømatnæring er kanskje den viktigste fremtidsnæringen. Bransjen sysselsetter i dag rundt 100.000 mennesker, og vil i år eksportere fisk for rundt 150 milliarder kroner. Betydningen til bransjen vil bare øke i årene som kommer. Da vil et relevant, nasjonalt nyhetsorgan være svært viktig.

Det skjer utrolig mye spennende i fiskeri- og havbruksnæringen. Likevel skrives det knapt om bransjen. Med noen få hederlig unntak er dette en næring som knapt dekkes av andre nasjonale medier. NRK og andre store mediehus skriver om millioninntekter til oppdretterne og sextrakassering i fiskerinæringen, men ikke om endrede rammevilkårene for fiskeflåten. Heller ikke om endrede innretninger på Havbruksfondet, selv om det betyr at kommunene får mindre å rutte med.

Det er trist å innrømme det, men det finnes dessverre knapt en eneste journalist i Norge som forstår konsekvensene av de politiske endringene som vedtas for denne næringen. Norsk fiskeri- og havbruksnæring er derfor tematisk svært underdekket i omtrent alle norske medier. Enda verre vil det bli dersom regjeringen får gjennomslag for sin mediepolitikk.

Digitalt truede redaksjoner får en hjelpende hånd

Senterpartiet var sikkert svært fornøyd da de fikk inn formuleringen i Hurdalsplattformen om at distriktspolitikken skal forsterkes og fornyes. Regjeringen påpekte også at politikken skal føre til et sterkere fellesskap, samt vekst og utvikling i hele landet der by og land og går hånd i hånd. Konsekvensen av de foreslåtte endringene i støtten vil dessverre få stikk motsatt effekt. Mediepolitikken vil på sikt få store negative konsekvenser for både næringen og bosetningen i Kyst-Norge.

Vi i Fiskeribladet mener derfor regjeringen må revurdere den nye forskriften, og samtidig etterleve Hurdalsplattformens punkt om at nasjonale medium ikke skal svekkes på grunn av økt satsing på lokalpressen. Norges viktigste næring, sjømatnæringen, fortjener og trenger en kritisk presse som forstår og analyserer konsekvensene av den politikken som myndighetene vedtar. Det håper vi både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig i. Det er et demokratisk fundament som nå er i spill.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.