Slik møter du det uekte, det KI-genererte og det villedende

Journalister må være i stand til å skille mellom ekte og falskt innhold. Det kan høres enkelt ut: «Kildekritikk kan vi jo», sa en medieleder fra scenen under Arendalsuka i august. Men teknologien som brukes til å fordreie virkeligheten er blitt bedre, skarpere og mer tilgjengelig – og forsøkene mer sofistikerte.

«Desinformasjon sniker seg inn gjennom sosiale medier, på subtile og fiffige måter», meldte Medietilsynet på et dialogmøte mellom pressen og teknologiplattformene på Pressens hus nylig. Og det kom tall: 300.000 innlegg er fjernet grunnet brudd på reglene om desinformasjon og 165.000 falske, norske TikTok-kontoer ble tatt ned bare i andre halvår i 2023. Facebook oppgir ikke tall for Norge, men Meta har fjernet 1,5 milliarder falske Facebook-kontoer globalt i samme periode, ifølge Medietilsynet.

Det er høye tall, og sier noe om omfanget. Vi opplever at mange undervurderer hva som kan treffe redaksjonene fremover, og kompleksiteten i godt verifiseringsarbeid.

Mediene skal være sannhetssøkende i sin formidling av virkeligheten. Men også journalister blir påvirket og forsøkt lurt. Heldigvis finnes det en rekke metoder for å sikre seg, og de kan læres. Det handler blant annet om analyse av språkmønstre, geoverifisering og å avdekke manipulert informasjon og innhold generert med kunstig intelligens.

Fungerer også til undersøkende journalistikk

Så langt har 50 journalister fra 15 norske redaksjoner deltatt i hospiteringen på verifiseringensdesken i Faktisk.no. Samarbeidet har gitt norske medier verifiseringsjournalister som raskt kan finne kilden til et viralt videoklipp, fastslå om det er ekte eller ikke, og som ved hjelp av ansiktsgjenkjenning, geografi eller andre kjennetegn i løpet av minutter er på sporet av hvilke personer som er filmet.

Dette er medarbeiderne som sørger for at redaksjonen ikke begår feil eller blir lurt av falske kilder og dokumentasjon i hverdagen. De har nå spisskompetanse i hvordan raskest mulig spore opp øyenvitner, bilder og dokumentasjon når hendelser inntreffer – og de vet hvordan man blir blant de første til å snappe opp slike hendelser.

Vi snakker her om hverdagsgraverne som bruker ny metode og nye verktøy for å overvåke og analysere, for så å raskt kunne produsere relevante nyheter.

Ved å jobbe systematisk med å videreutvikle denne formen for spesifikk og etterspurt journalistisk kompetanse, har norske medier en unik mulighet til å styrke posisjonen som en pålitelig aktør i flommen av falskt innhold og feil- og desinformasjon.

Her er noe av det vi mener må til for å ikke gå i desinformasjons-fellen.

Fire råd til redaksjoner:

1. Kritisk holdning og refleks: Journalister må opparbeide kritisk refleks på nye typer innhold. Vi er vant med kildekritikk og ettergåelse. Men der video eller lyd tidligere per definisjon ble oppfattet som autentisk, må refleksen nå skrus på innen flere områder.

2. Verktøy og opplæring: Det kreves ny, teknisk kompetanse for å sikkert stadfeste om innhold er hva det utgir seg for å være. Invester i tid til å trene på å avdekke falske medier og deepfakes, bruk tilgjengelige verktøy og følg utviklingen. Flest mulig i en redaksjon bør vite hva de skal gjøre med mistenkelig innhold. Læringspakken som nå er tilgjengelig gir et godt grunnlag.

3. Metode og rutiner: Følg en streng metodikk for verifisering. Rutiner for kildekritikk og kontroll av visuelle og tekstlige elementer bør være på plass i alle redaksjoner. Metodikken er viktig for at begrepet verifisert ikke vannes ut (ved å brukes om innhold som ikke er reelt verifisert). Både journalister og befolkningen skal være trygge på at når innhold stemples som verifisert, betyr det at det er gjort journalistfaglig, metodisk verifiseringsarbeid.

4. Synliggjør arbeidet: Ved å være transparente om hvordan informasjon blir verifisert, kan mediene opprettholde tilliten og samtidig hjelpe befolkningen å utvikle kritisk sans og kunnskap om hvilke type forfalskninger og påvirkningsforsøk som finner sted.

Faktisk.no og IJ har utviklet fritt tilgjengelige ressurser som kan være til hjelp i arbeidet

Stille før stormen?

Desinformasjon og falskt KI-innhold er et globalt problem som kan få lokale konsekvenser på alt fra politikk og valg, finansiell svindel, helse, kultur og ytringsklima. Selv om vi i Norge ikke har opplevd mange tilfeller av desinformasjonskampanjer, advarer eksperter om at det er et tidsspørsmål før de kommer.

Også norske redaktører uttrykker bekymring.

«Det kommer til å eksplodere, kunstig intelligens kommer til å endre internett slik vi kjenner det. Vårt forsvar i Norge er redaktørstyrte medier», sa Gard Steiro på dialogmøtet i regi av Presseforbundet og Kultur- og likestillingsdepartementet nylig.

Da bør redaksjonene være klare og motstandsdyktige.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.