Nøytral journalistikk kan være alt annet enn nøytral

Forrige mandag publiserte Journalisten en sak på sine nettsider om at Twitter-eier Elon Musk hadde opprettet en twitteravstemning og hva resultatet av avstemningen ble. Elon Musk spurte sine 120 millioner følgere om de syntes Julian Assange og Edward Snowden burde bli benådet eller ikke. «Solid støtte for benådning», sto det i ingressen.

Saken som beskrev dette var kort og konsis, men likevel problematisk.

For selv om artikkelen ikke inneholdt en vurdering, kan selv nøytral informasjon gi tyngde til noe som strengt tatt ikke er verdt å rapportere om.

Står til stryk

At noen lager en avstemning på Twitter har i utgangspunktet ikke nyhetsverdi. At Elon Musk gjør det kan kanskje ha interesse i enkelte tilfeller, men resultatet av avstemningen var verdiløs og det var ingen grunn til å rapportere om den.

Vurdert som statistikk står avstemningen faglig til stryk av flere grunner.

Den foregår åpent på nett uten å sikre at utvalget som deltar er representativt.

Den foregår på en plattform som ifølge Musk selv har hatt et rush av nye kontoer åpnet den siste måneden. Det er grunn til å tro at mange av disse er boter, altså automatiserte kontoer, og Twitter har fra før av et problem med at store mengder aktivitet på plattformen er drevet av slike kontoer.

Uavhengig av antallet boter, så har også Musk en følgerskare som på ingen måte er noe tverrsnitt av befolkningen. Han har i den siste tiden interagert mye med konspiratoriske og høyreekstreme miljøer på plattformen og har trolig en ganske kraftig slagside i følgerskaren på grunn av dette.

Det er forskjell på å tidvis ha veldig lite og å aldri ha nok, VG

Ikke nøytralt

Journalisten trekker frem at det har kommet 3,3 millioner stemmer, men dette er altså i underkant av tre prosent av alle som følger kontoen til Elon Musk.

Når Musk «bare spør» hva «folk flest» mener uten å uttrykke en mening, så er ikke dette heller helt nøytralt. Han har trolig en forventning om resultatet og vet nok hvem han henvender seg til. Også dette er et eksempel på at det kan være politisk slagside eller budskap til en bestemt del av det politiske spekteret når Musk «bare stiller spørsmål». Dette er viktig kontekst journalister bør være bevisst.

Til sist er det også greit å påpeke at spørsmålet er formulert som et «alt eller ingenting». Altså er du tilhenger av å benåde både Snowden OG Assange, eller ikke?

De to er på kant med den amerikanske regjering for vidt forskjellige handlinger og det er umulig å vite om folk har svart på at de ønsker begge benådet eller en av dem. Eller om de som trykket «nei» gjorde det fordi de ikke liker en av de to personene det blir spurt om.

Selvsagt skal VG fortelle om Brita

«VG har fått en rekke positive reaksjoner på reportasjen, men flere er også blitt provosert.», skriver Eirik Vale Frogner.

Mangler kontekst

Resultatet av avstemningen er umulig å lese til inntekt for noe som helst, og inneholder ingen verdi eller relevant informasjon. Det mangler også viktig kontekst. Medienes rolle er også å sette hendelser i en sammenheng.

Poenget mitt er ikke å avvise spørsmålet om benådning. Jeg har selv hyllet Snowdens avsløringer den gangen de sjokkerte en hel verden.

Men ved å rapportere om en intetsigende samling med tall, har Journalisten gitt oss som lesere et inntrykk av at dette er verdt å notere seg, og implisitt, at det har relevans.

Til sammenligning kan man si at min yrkestittel i noen sammenhenger er imponerende eller gir inntrykk av at jeg bør lyttes til, mens den i realiteten er irrelevant for min evne til å mene noe om fagfeltet journalistikk.

Og på den måten blir tilsynelatende nøytral gjengivelse av et faktum med på å gi tyngde til noe som er irrelevant og i verste fall villedende.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

NRK Debattens gjester framstår til tider som de har fått tildelt roller i et teaterstykke