VG publiserte i går en artikkel som de kalte «de nyfattige». Der kunne vi lese om en tobarnsmor som forteller hvordan hun får det til å gå rundt i hverdagen, hvordan hun får til å kjøpe julegaver og god mat, hvordan hun kan ha en dyr hobby (hestehold) og fortsatt sitte igjen med 4000,- blanke hver eneste måned, uten betalingsanmerkninger og inkassosaker, og selv om hun «bare» har 25.000,- netto utbetalt hver måned. Men det er ikke tobarnsmoren jeg skal snakke om og diskutere her. Det er VG som fortjener kritikken her
Overskriften har blitt endret til «Prissjokket: Derfor lever ikke Brita på krita» men var opprinnelig «De nyfattige: Derfor lever ikke Brita på krita». Den opprinnelige tittelen vises fortsatt på VGs Twitter-konto, som man kan se her.
Kjære VG, denne tobarnsmoren er verken fattig eller «nyfattig», hva nå enn dere mener med det. Hun eier hus og bil, har råd til sunn, god og næringsrik mat til seg selv og sine to barn, har råd til å drive med en dyr hobby, og sitter igjen med et overskudd på 4000,- hver måned.
Nei, 4000,- pluss per måned er kanskje ikke så mye. (Det aner jeg faktisk ikke, for det har jeg aldri opplevd, så for meg høres det ut som en lottomillion.)
Nei, 25.000 kroner netto (utbetalt, red.anm.) er kanskje heller ikke så mye. (Det aner jeg heller ikke, for jeg, og ganske mange med meg, har under halvparten av det netto utbetalt hver eneste måned.) Men sitter man igjen med 4000,- blanke hver måned og ellers har det økonomiske på stell så er man altså ikke fattig.
Hun er kanskje ikke rik, og hun har kanskje dårlig betalt, men hun er ikke fattig. Det er forskjell på å tidvis ha veldig lite og å aldri ha nok, VG.
Og her kommer kritikken mot VG: Når dere fremstiller folk som henne som fattige, så gjør dere enormt stor skade for folk som faktisk er fattige. Fattigdom i Norge i dag er ikke sunn, næringsrik mat, det er ikke flere måltider daglig, egen bolig og egen bil. Fattigdom er ikke å kunne holde på med en dyr hobby, gå i pluss hver måned, økonomisk trygghet og et budsjett som aldri sprekker.
Tobarnsmoren selv er faktisk opptatt av å si at hun nettopp ikke er fattig, gjennom sitatet «Folk er ikke fattig, de bare vet det ikke selv». (Dette har siden blitt endret til «Folk har nok ikke dårlig råd, men de ser det ikke selv».) Det er dere, VG, som plasserer henne i fattig-kategorien med overskriften dere har valgt.
Så hva skjer, da, når folk som har det de trenger og som aldri har vært gjennom NAV-systemet leser en sånn type artikkel? Jo, de tenker «wow, fattige i dag har det faktisk ikke så verst. Hun her er jo fattig og kan jo drive på med en kjempedyr hobby.» Hun er en sånn som ikke-fattige folk forestiller seg at fattige folk er.
Fattige folk har lenge vært usynlige i mediebildet, og nå når dere endelig ønsker å dra fattigfolk litt fram i lyset, så velger dere noen som for de fleste i AAP-aksjonen fremstår som en riking. Ærlig talt, VG.
Så, VG og journalisten som skrev saken, her er et lite kræsjkurs i fattigdom: Fattigdom er å skrelle sitt eget budsjett helt inn til beinet og likevel aldri ha nok. Fattigdom er å ha -akkurat- nok til å dekke det aller nødvendigste, men ikke ha en krone til overs til uforutsette utgifter eller en kopp kaffe i ny og ne så man kan være litt sosial.
Fattigdom er å ikke ha forsikringer fordi man ikke har råd, og bare håpe at ingenting går i stykker.
Fattigdom er å måtte velge hva man skal betale nå, og hva man kan la gå til purring og inkasso om en måned.
Fattigdom opptrer ofte i tandem med sykdom, og fører i seg selv til mer sykdom.
Fattigdom er skam, isolasjon, utenforskap og jævlig. Hvilke av disse «kriteriene» syns dere tobarnsmoren oppfyller, VG?
Jeg skal være litt fair. Jeg skjønner at denne artikkelen egentlig er myntet på folk som før har slengt hva de ville i handlekurven i butikken, men som nå har måttet begynne å se på prislappene. Folk som tidligere har hatt en helt grei økonomi, som ikke var rike, men som heller ikke brukte særlig mye tid på å tenke på budsjettene sine. Folk som nå begynner å merke på kroppen at flere utgiftsposter har økt, og at noen har økt kraftig. Tobarnsmoren har noen skikkelig gode råd til dem! Hun gjør mye fornuftig økonomisk og er flink med pengene sine!
Men hun er ikke fattig, og når dere bruker en overskrift som «de nyfattige» så treffer dere ikke den målgruppen dere hadde, for det sitter veldig langt inne for de aller fleste å tenke på seg selv som fattig, og de aller fleste i målgruppen tenker neppe det om seg selv.
Når de så leser den overskriften så skal de helst tenke «oj, dette gjelder meg og kan være nyttig for meg, den må jeg lese», men jeg mistenker at de aller fleste ikke gjør det.
I stedet er det folk som meg som leser artikkelen, vi som har følt fattigdommen på kroppen i flere år og som står i fattigdomsproblematikken hver eneste dag.
Vi som snakkes en del om for tiden, men med unntak av Debatten, er vi stort sett ikke blitt snakket med. For oss er det svært provoserende med utsagn som «du er ikke fattig, du bare vet det ikke selv», selv om jeg ser nå at det utsagnet egentlig er myntet på en helt annen gruppe enn sånne som meg. Men det er altså sånne som meg som blir truffet av det utsagnet, for dere, VG, har plassert tobarnsmoren i samme gruppe som oss gjennom overskriften deres, noe hun egentlig ikke er.
AAP-Aksjonen har 26.900 medlemmer. Ufør og Økonomi har 9400 medlemmer. Mímir Kristjánssons nyoppstartede gruppe Redd jula for vanlige folk! har fått 4400 medlemmer på svært kort tid. Hvis dere vil snakke med noen som faktisk er fattige, så har dere tusenvis å velge mellom i de tre gruppene, og det finnes antakelig også andre grupper med fattige medlemmer som jeg ikke vet om.
Neste gang dere skriver om fattigdom, VG, så forventer jeg at dere gjør en bedre jobb enn dere har gjort her.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
