Eivind Ljøstad er fan av å finne nye måter å finansiere journalistikken: – Det bør vi jakte på

Det er mye å feire i Fædrelandsvennen om dagen. De kan vise til vekst på de siste opplagsmålingene, de fyller 150 år i sommer, og fram til neste kåring i mai er de fortsatt offisielt Årets Mediehus.

Likevel sier ansvarlig redaktør Eivind Ljøstad at de sitter med mange av de samme utfordringene som andre i bransjen: Slik som hvordan kunstig intelligens kommer til å påvirke mediene, og om man når ut til mange nok under 40 år.

– Jeg har en kontinuerlig rekkeviddeangst. Altså: klarer vi å nå ut til mange nok.

På siste opplagsmåling har de 42.000 i opplag. De har vokst de siste årene.

Ljøstad tror det er abonnementsmodellene som kommer til å bli mest utfordret fremover. 

– Jeg tror vi er på en slags peak egentlig. På den veksten vi har hatt både i trafikk og abonnement. Vi skal i hvert fall åpne for at det ikke kommer til å fortsette å vokse inn i himmelen. 

Må tenke annerledes

Han sier inntektene i bransjen har gått fra å være veldig annonsedrevet for 15 år siden til å handle mer om abonnementsinntekter. Fædrelandsvennen skal fortsette å leve av begge.

– Men om den abonnementsveksten vil fortsette på inntektssiden, der tror jeg vi kommer til å bli veldig utfordret av kunstig intelligens. Det er ikke sikkert vi kan satse alt på det «bettet», sier han.

Bransjen har allerede sett hvordan annonsemarkedet kan utfordres og overtas av nye aktører. Ljøstad tror vi må tenke annerledes rundt hvordan man får, og ikke minst beholder abonnenter.

– Det kommer mange andre tjenester og muligheter for leserne når det gjelder innhold, og de får det på andre måter. 

Han tror personalisering er en av nøklene for å beholde folk.

– Brukeropplevelsen og opplevelsen av verdi må være enda bedre enn i dag. 

Se på prismodeller

Når man er abonnementsavis har man trent leserne opp til at de må betale for innholdet.

– Som igjen betyr at ganske mange ikke ser innholdet vårt. Og det bekymrer meg jo også, for vi vil jo gjerne at alle skal lese oss hele veien.

I det konkurrerende konsernet Amedia balanserer de mellom hvor mye som skal være åpent og forbeholdt abonnenter. Nyhetsdirektør Markus Rask Jensen har tidligere uttalt at de kanskje må gi bort mer gratis.

Ljøstad er ikke helt uenig, og tror det i dagens verden er viktigere enn noen gang å gi alle tilgang til redaksjonelle medier. 

– Det kan også bety at vi må være villige til å se på modeller som åpner noe mer av innholdet vårt, eller at det er et lavere prispunkt for noen deler av innholdet. Og vi må eksperimentere med hvordan vi henvender oss til grupper som i dag ikke abonnerer på oss, sier han.

Bedrifts­abonnement?

Avisen jobber mye med bedriftsabonnement, som Ljøstad sier gir lojale lesere. De bruker også KI for å utforske muligheten for å gi ut avisen på flere språk.

– Da vil det være naturlig at det vil være et lavere prispunkt enn et fullprisabonnement i Fevennen. 

Han tror de fremover vil jobbe mye med hvordan man kan få inn nye grupper.

Han skryter også av FVN Ung-prosjektet, der elever på videregående får sponset et abonnement. 

– Det har jo vært veldig positivt for oss, at vi får inn en gruppe abonnenter som aldri selv ville betalt for å abonnere på Fevennen. 

FVN Ung startet i 2023. I dag er det rundt 3500 aktive abonnement til elever som er betalt av flere stiftelser og lokalt næringsliv.

Ljøstad sier det er non-profit, og at avisen ikke skal tjene penger på ordningen. Selv om de legger mye ressurser i det. 

Koster penger

Han kaller det et generasjonsansvar å gi unge et forhold til redaktørstyrte medier.

– Det har vært et poeng for oss å fortelle de at det koster penger på linje med musikk og film og spill og alt det de bruker penger på. Når de kommer inn, så vil de se at dette abonnementet er betalt av Å Energi, Sparebanken Sør eller en annen støttespiller.

Det er flere grunner til at avisen satser på dette:

• Lære ungdom om redaktørstyrte medier
• Merkevarebyggingen, og at de blir kjent med hva Fædrelandsvennen er
• Få flere unge stemmer til å engasjere seg i debattflatene i avisen og samfunnsdebatten
• Prosjektet gjør at Fædrelandsvennen jobber mer med video og andre måter å formidle journalistikken sin på

Troverdighet og integritet

– Hvor prisgitt er man at lokale næringsliv og stiftelser betaler for disse abonnementene? Hva skjer hvis de trekker seg?

– Da hadde vi ikke hatt råd til å bruke like mye ressurser på det. Nå har vi tre journalister som jobber i det prosjektet, sier Ljøstad.

Alternativet hadde vært å ha større satsinger på tema de vet en mer kjøpesterk gruppe og potensielle abonnenter er opptatt av.

– Prosjektet avhenger av finansiering. Men jeg er jo veldig fan av å finne nye måter å finansiere journalistikk på. Det bør vi jakte på og være åpne for. Det skal veldig mye til for at det truer vår integritet eller journalistiske standard.

– Det er jo mitt neste spørsmål: Er det greit at det lokale næringslivet sponser journalistikken i Fevennen?

– Hvis de vil være med og støtte deler av vår satsing, så er jeg åpen for det. Jeg tror det er kjempebra. Jeg ønsker at flere så verdien av hva vi bidrar med inn til samfunnet. Men vi er kompromissløse på at de ikke skal ha noen påvirkning.

For de som støtter er det heller ingen kommersielle fordeler av samarbeidet, sier Ljøstad. 

Han har fått minimalt med spørsmål rundt habilitet og troverdighet.

– Jeg har null problemer med å forsvare det.

Abonnentene regnes som fullverdige abonnenter, og telles også i opplagstallene. 

Når de er ferdige på videregående stopper abonnementet.

– Vi kan ikke drive med noen markedsføring mot de, eller komme med noen lokketilbud.

– Så da må man bare krysse fingrene for at de finner ut at de vil betale selv?

– Hvertfall på sikt får vi håpe det.