Tvilsomme Trump-tall

 Innlegget ble først publisert på Sol.no og er gjengitt med tillatelse.

I alle fall ikke basert på Ipsos-undersøkelsen, som er flittig sitert i norske medier etter at den ble presentert i NRK Debatten 24. oktober.

Faktisk.no har prisverdig nok spurt hvor sikkert tallet kan være og snakket med en rekke fagkilder, men jeg savner at noen kaller en spade for en spade:

Funn fra et utvalg på 110 respondenter i en webmåling er ikke pålitelig nok til at vi kan generalisere det til å gjelde hele populasjonen unge norske menn i alderen 18-29 år.

Ipsos-direktør Eirik Ekrann har forklart og forsvart undersøkelsen, blant annet i et innlegg på LinkedIn. Jeg har bitt meg særlig merke i dette poenget:

«At oppslutningen for Trump blant menn 18-29 år er akkurat 47 % kan vi ikke med sikkerhet si, men det er likevel det absolutt mest sannsynlige anslaget. Det er også slik at det er like sannsynlig at den egentlige oppslutningen ligger over 47 % som at det ligger under 47 %», ifølge Ekrann.

Ingen fasit

I beste fall gir undersøkelsen en indikasjon. Likevel har 47 prosent – eller «halvparten» – etablert seg som en sannhet som det er referert til i en haug av artikler i riks-, nisje-, og lokalmedier de siste ukene. «Sjokkfunnet» er brukt som knagg for å snakke med unge menn på gata i FriFagbevegelse og Aftenposten.

Det er referert til i lederartikler og kommentarer om unge norske menn som er potensielt forbanna på systemet eller representanter for en machokultur.

VGs Astrid Mæland skrev i sin kommentar «Oppsiktsvekkende Donald-fascinasjon» 26. oktober at «dette er en meningsmåling og ingen fasit». Likevel fortsetter vi å referere til den som om den er det.

«Tallet ingen vil ha»

Debatten-programleder Fredrik Solvang skrev i et innlegg på Instagram i forrige uke om «Tallet ingen vil ha». Her viser han til Eirik Ekranns forsikringer om metoden og spør:

«Så hva er poenget med å mase om denne undersøkelsen? Jo, at statistikk er et fag og man i utgangspunktet bør stole på fagfolk. Når det kommer til resultater man ikke liker eller ikke tror på, bør man først og fremst være nysgjerrig og interessert i å finne årsakene til resultatet – selv når det rokker ved eget verdisyn»

Jeg har mast mye om denne undersøkelsen - også til Eirik Ekrann. Men det har ingenting med at jeg liker resultatet eller ikke.

Jeg tror bare ikke på det, og det skyldes troverdigheten til målingen og påliteligheten til påstanden.

Det er journalisten i meg som reagerer.

Jeg fikk flashbacks til den gamle læreboka «Er nå det så sikkert? Journalistikk og Kildekritikk» og den amerikanske forfatteren Mark Twains berømte sitat:

«Det er tre typer løgner: løgn, forbannet løgn, og statistikk».

Fordi det bekymrer meg om denne Ipsos-målingen blir standard for hvordan vi i de redaktørstyrte mediene forvalter nyhetsvinklinger hentet fra tallmateriale fremover.

Troverdige tall

Jeg har selv bestilt utallige meningsmålinger fra Ipsos og andre analysebyråer de siste 20 årene.

Vi vil så gjerne bruke troverdigheten som ligger i tall for å henge nyhetsknagger på trender og holdninger som rører seg i samfunnet.

Statistikk er et fag og man bør stole på fagfolk, som Solvang påpeker.

Derfor har jeg lyttet til analysebyråenes egne anbefalinger om utvalg og metodikk.

I nasjonale meningsmålinger er det en grunnregel for representativitet at utvalget er på 1000-1500 for å få en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng.

Dette gir funn som kan generaliseres til å gjelde populasjonen og dermed titler med dekning for påstander som «Halvparten av...» og «1 av 3».

Å gjøre det samme for undergrupper i undersøkelsene er tvilsomt, fordi feilmarginen rett og slett blir for stor.

Når det er snakk om et høyst teoretisk spørsmål i en meningsmåling om USA-valget, synes dette plutselig ikke å være så nøye.

Da aksepterer vi 110 respondenter og en feilmargin på +/- 10 prosentpoeng og generaliserer funnet til å gjelde 430.000 unge norske menn. Det mener jeg går på vår egen tillit løs, i en tid hvor de redaktørstyrte mediene allerede har synkende tillit hos yngre.

Statistisk sikkerhet

Hva er det egentlig dekning for i undersøkelsen?

Ifølge Ekrann kan vi med veldig høy grad av statistisk sikkerhet slå fast at oppslutningen om Trump blant menn i alderen 18-29 er betydeligere høyere enn oppslutningen generelt i befolkningen.

Trump-støtten blant menn samvarierer med alder, altså er den jevnt økende jo yngre man er. Oppslutningen om Trump er også betydelig større blant unge menn enn unge kvinner.

Disse mønstrene er åpenbart interessante å undersøke og diskutere videre.

Jeg håper derfor at Ipsos eller andre kan komplementere med flere undersøkelser for å bekrefte funnene.

Da får vi kanskje tall som vi slipper å mase så mye med, og som gir oss dekning for det vi titler på og refererer til som om det er fakta.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.