Når journalister blir målskive må hele samfunnet betale prisen

Tidligere denne uken uttalte Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen at Fredsprisen 2021 «ikke er en pris til journalistikk som sådan». Det vi ønsker å formidle med denne prisen, sa hun til NRK, er «hvordan informasjonsfrihet og ytringsfrihet i seg selv er helt nødvendige byggesteiner for et godt styresett. Og gode styresett beskytter mot krig og konflikt».

Fredprisvinnerne under pressekonferansen: – Nå må samfunnet hjelpe journalister

Informasjons- og ytringsfrihet er så avgjort grunnleggende for gode styresett. Samtidig er de rammebetingelser som må fylles med innhold for å kunne bygge gode samfunn, og her er kvalitetsjournalistikk et sentralt element.

Selv om det basert på Reiss-Andersens uttalelse kan virke som om hun ønsker å nedtone journalistikkens rolle i prisen, anser definitivt journalister verden over årets tildeling til filippinske Maria Ressa og russiske Dmitrij Muratov som en særs viktig og betimelig støtte i en krevende tid.

Mange finner styrke i Nobelkomiteens innstilling som slår fast at «En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda», i en tid da ytringsfriheten er under press mange steder.

Forrige uke var jeg med å arrangere kurslederkurs i sikkerhet for kvinnelige journalister fra det sentrale Afrika og Vest-Afrika i Dakar, Senegal i regi av Norsk Journalistlag. Blant de 16 journalistene fra Tsjad, Burundi, Rwanda, Kongo Brazzaville, DR Kongo, Kamerun, Guinea Bissau og Kapp Verde var det i alle fall ingen tvil om at årets nobelpris til Maria Ressa og Dmitrij Muratov blir oppfattet som en helhjertet hyllest til modige journalister verden over. I et åpent gratulasjonsbrev til Ressa skriver journalistene at prisen er en viktig inspirasjon, og at hennes innsats viser «at kvinnelige journalister kan bidra effektivt til ytringsfrihet, selv i krisetider».

Forskning viser at kvinner utsettes for mange av de samme sikkerhetsutfordringene som sine mannlige kollegaer, og en rekke tilleggsutfordringer, nettopp fordi de er kvinner. Lederen for Oxfords Journalistsenter, Julie Posetti beskriver «en ny frontlinje» hva journalisters sikkerhet angår, og viser hvordan kvinnelige journalister befinner seg i «risikoens episenter» i kampen for det frie ord. Posetti var tidlig ute med å peke på Maria Ressa som en forkjemper for ytringsfriheten og som et eksempel på hvordan trakassering og forfølgelse av journalister kan være kjønnsrelatert.

KOMMENTAR:

Fredsprisen vil ikke bedre hverdagen for russiske journalister

Maria Ressa har vist et enestående mot og har gått aktivt inn i kampen mot falske nyheter og desinformasjon og forsøkene på å kneble den frie pressen på Filippinene. Hun tok tidlig i bruk nye medier og mobiltelefonteknologi i arbeidet for sosial endring og for mange er hun blitt selve symbolet på kampen for pressefrihet og demokrati. Med stor fare for egen sikkerhet har hun gjennom mange år retter et kritisk søkelys mot regimet til Filippinenes president Rodrigo Duterte, og for dette har hun bare i løpet av de to siste årene mottatt ti arrestordre.

Den andre prisvinneren, redaktør Dmitrij Muratov i Novaja Gazeta, var selv rask til å understreke at han mottar prisen også på vegne av seks modige journalistkollegaer som er drept siden avisen ble opprettet i 1993. Mest kjent er journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Anna Politkovskaya som ble skutt i heisen opp til leiligheten sin den 7. oktober i 2006. Politkovskaya skrev om krigen i Tsjetsjenia, og de fryktelige handlingene lokalbefolkningen ble utsatt for. Da hun ble drept holdt hun på med en artikkel om utstrakt korrupsjon i den russiske republikken. I et hjørne i redaksjonslokalene til Novaja Gazeta i Moskva står pulten til Politkovskaya nøyaktig slik hun forlot den, en ettermiddag i oktober for femten år siden.

Håper journalistene stiller på lystog for fredspris­vinnerne: – Nå handler det om verdier vi står for

Man tenker ofte at det er krigs- og utenriksreportere som er mest utsatt for vold, men de siste årene har det vært mye farligere å dekke konflikt, maktmisbruk og korrupsjon i eget land. Under Covid har vi sett en økende tendens til angrep på journalister også i land der mediefrihet tradisjonelt har stått sterkt. I polariserte (semi-) offentlige rom som får næring av desinformasjon, konspirasjoner og splittende algoritmer blir journalister ofte pekt på som folkets fiende. Dette går hånd i hånd med en økende tendens til at skillet mellom hat og trusler mot journalister online får konsekvenser i det virkelige liv – offline.

Når trusler og vold mot journalister øker er anerkjennelsen av kvalitetsjournalistikk viktig. Årets nobelpris belyser den viktige rollen som en fri, uavhengig presse har, både som maktkritisk opposisjon mot autoritære regimer, og i demokratier. Også i vårt eget land får vi stadige påminnelser om hvor viktig gravejournalistikk er for å avsløre maktmisbruk og korrupsjon. Denne prisen vil forhåpentligvis resultere i økt oppmerksomhet om hvordan trusler mot og angrep på journalister er et voksende problem globalt og påvirker ytringsfriheten på en rekke forskjellige måter. Dette står i sammenheng med mangelen på straffeforfølgelse av de som utøver trusler og vold mot journalister. Hele 9 av 10 saker knyttet til drap på journalister forblir uoppklarte.

Maria Ressa og Dmitrij Muratov er representanter for alle de modige journalister som står opp for ytringsfriheten i en verden der demokrati og pressefrihet har stadig trangere kår.

Både under balkongen på Grand Hotell i Oslo, og mange, mange andre steder i verden vil folk i dag hylle fredsprisvinnerne, og med dem verdien av ytringsfrihet, fri presse og journalisters sikkerhet. For når journalister blir målskive må hele samfunnet betale prisen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.