På fredag, i forkant av SKUP-konferansen i Tønsberg avholder SKUP-styret årsmøte.
Da skal blant annet Data–SKUP sin fremtid diskuteres og både endring av navn og statutter skal vurderes.
– Da vi innstiftet Data-SKUP, var det et klarere skille mellom datajournalistikk og klassisk undersøkende journalistikk. Men de siste årene har vi sett at stadig flere av SKUP-bidragene og vinnerne bruker dataverktøy. Dette har igjen ført til at det er mange av de samme bidragene til begge prisene, forteller daglig leder i SKUP, John Bones, til Medier24.
– Ønsker å få med flere
Han forteller at de derfor har satt i gang arbeidet med å skille de to konferansene mer.
– En gruppe i styret har jobbet med dette, og foreslår blant annet en inndeling i stor og liten redaksjon på prisen. Grunnen er at de store redaksjonene har vesentlig større utviklingsressurser enn små redaksjoner.
I forslaget som følger med årsmøtepapirene blir det foreslått å ha en pris for redaksjoner over 50 medarbeidere og en pris for under 50 medarbeidere. Prisbeløpet vil deles likt mellom de to vinnerne.
– Vi tror dette vil åpne for at noen som får en briljant idé i en mindre redaksjon, som da mangler det tunge programmermiljøet i sin redaksjon, likevel skal kunne kvalifisere for en pris, sier Bones.
Han påpeker også at det i de siste årene har vært svært variert hvor mange bidrag som blir sendt inn.
– Det har vært mellom seks og tolv bidrag hvert år. Og vi ønsker å få med flere, og vi ønsker å skille prisen mer fra SKUP-prisen.
Gjør ikke det samme for SKUP
– Det har også flere ganger vært debatt om det samme skal gjøres med SKUP-prisen, å dele inn i klasser. Vil ikke denne endringen føre til at den debatten blusser opp igjen?
– Det ser jeg ikke bort fra. Men da må jeg understreke igjen at SKUP-prisen er et norgesmesterskap i undersøkende journalistikk. Og i dette NM`et opererer man ikke med klasser, det er én vinner.
– Er det ikke også i SKUP en utfordring at mindre redaksjoner har mindre ressurser?
– Her snakker vi om utviklingsressurser, og i SKUP er det mer tradisjonell undersøkende journalistikk. Kristoffer Egeberg vant SKUP-prisen alene i 2014, og han jobbet med saken mens han var i vaktplan. SKUP handler ikke bare om ressurser, men også evner og det å gå igjennom murvegger.
Vil ikke ha navneendring
I arbeidet med denne «rebrandingen» av Data-SKUP, har gruppen også vurdert å bytte navn på prisen. Det mener Bones ikke er riktig vei å gå.
– Etter mitt syn har vi brukt åtte år på å innarbeide navnet Data-SKUP, som er et helt intuitivt navn. Et navn som hele Presse-Norge vet om, og som vi er blitt kjent for internasjonalt. Jeg ser ingen grunn til at navnet skal endres, jeg tror det vil være vanskelig å finne et navn som er mer intuitivt, sier Bones og legger til:
– Jeg tror vi gambler med fundamentet vårt med en slik prosess.
Bones mener det heller er viktig å endre gradvis.
– Jeg tror mest på en sakte evolusjon. Både SKUP og Data-SKUP er konferanser og institusjoner som har fått utvikle seg gravis. Og slik tror jeg det vil være også fremover.
Bones påpeker at konferansen får støtte fra Fritt Ord, MBL, og DIKU for å utvikle konferansen videre.
– Dette er trofaste og viktige støttespillere. Og støtten skal gå til å utvikle både det tekniske og akademiske med konferansen.
Han tror et navnebytte nå bare vil skape forvirring.
– Da kaster man vrak på et navn som har fått utvikle seg igjennom åtte år. Et navn som får tung støtte fra tunge aktører. Og da risikerer vi å måtte starte på nytt, sier han.
Hvis vedtaket godkjennes på fredagens årsmøte, vil Data-SKUP til høsten ha to kategorier av priser, stor og liten. Og om navneendringen også godkjennes, skal arbeidet med å finne et nytt navn starte.
