Sunnmørsposten brukte fire år på å kartlegge 77 dødsulykker

Sunnmørsposten ba om innsyn i alle dødsulykker på Sunnmøre fra 2005-2022. Det ble det til en stor database og fortellinger om de som sitter igjen.

Torill Henriksen Journalist

Cornelia Kristiansen Sjefredaktør

Publisert 23.10.2022 - 10:10 Sist oppdatert 23.10.2022 - 23:21

Denne artikkelen er over to år gammel.

(THE HUB): I tre år har et lite team i Sunnmørsposten (SMP) jobbet med å kartlegge alle dødsulykkene på Sunnmøre og har skrevet flere artikkelserier om de som sitter igjen, de som overlevde og de som rykker ut.

Lørdag kveld vant de Data-SKUP-prisen for liten redaksjon, som den aller første mottaker.

Publiseringsleder Karl-Petter Løvoll og leder for SMP Lab, Liv-Jorunn Håker, forteller om arbeidet med saken.

– Vi skriver veldig lite om dødsulykker i pressen. Det blir registrert når det skjer, og så blir det en sak når navnet blir frigitt, og utenfor det redaksjonelle kommer det en dødsannonse. Og så er den historien ferdig. Vi ville ta leserne mer med på reisen, og vise omfanget av dette, og fortelle hvilke konsekvenser disse ulykkene får, sier Håker.

– Mistet en kamerat

Ideen kom fra Løvoll, som også har gått i turnus samtidig som han har jobbet med prosjektet.

Sunnmørsposten stakk av med Data-SKUP-prisen for liten redaksjon

– I de fleste dødsulykker kommer det ikke ut hva som er årsaken til ulykken, forteller Løvoll. Han forteller at det også er en personlig grunn.

– Da jeg var 18 år så mista jeg en kamerat i bilulykke.Jeg har alltid sagt at jeg ville gjøre noe med det, og nå gjorde vi det.

Teamet bestemte seg for å søke innsyn i rapportene for alle dødsulykker på Sunnmøre i perioden 2013-2018. Det var rapporter det aldri tidligere var søkt om innsyn i.

– Vi tok også et møte med statens vegvesen. For det kan være skummelt for en etat å få et slikt innsyn slengt i fanget. Og da vi møtte dem fikk vi også mulighet til å søke innsyn i databasen de bruker som grunnlag. De brukte vi som grunnlag for dataene, sier Håker.

Men de innså raskt at de måtte utvide innsynet.

– Det er bra at det ikke har vært mer enn 21 dødsulykker i den perioden, men det er et for lite tallgrunnlag. Så vi utvidet til 2005-2020, som var det lengste vi hadde mulighet til å gå tilbake. Da fikk vi totalt 77 ulykker, forteller Håker.

– Kunne organisert oss annerledes

Mengden materialet de satt på ga teamet også mulighet til å bygge en kartlegging over alle ulykkene.

– Der kunne vi legge inn bilder, relevante linker, maps-link på området. Vi fjernet navnet på de omkomne fra basen, men det kunne ofte stå i sakene vi linket til, sier Håker.

Teamet forteller at de fikk utfordringer med bildematerialet når det gjaldt de eldste sakene.

– Bilder vi brukte før var annerledes. Man gikk mye nærmere, det var tydelige bilder av bilene, det var folk på båre, og navn i ingressen. Så vi har måttet sladde en god del, sier Løvoll.

Og noe av det viktigste teamet har lært, er å omstrukturere tiden.

– Det har tatt fire år å få dette i havn. Det er tidkrevende arbeid, i tillegg til at jeg går i turnus. Vi burde organisert oss annerledes, sier Løvoll, og legger til at utfordringen ligger i å være liten.

– Vi er ikke så mange. Hvis jeg skal tas ut av turnus, må noen andre settes inn. Men vi har blitt flere involverte etter hvert, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme. Sett av resurser.