De siste årene flere mindre mediehus begynt å jobbe med
datajournalistikk og kunstig intelligens, fra å kun være nasjonale mediehus i listen over metoderapporter til Data-SKUP, kommer nå flere og flere mindre medier med. I tillegg har det blitt en egen priskategori for mindre mediehus.
Dataredaktør i iTromsø, Rune Ytreberg, har tydelige tips til
små redaksjoner som vil jobbe mer datarettet. Nøkkelordet er KI.
– Det er et knippe verktøy du
kan bruke hver dag, hele tiden når du jobber, sier Ytreberg til Medier24.
Å sette opp søk med Perplexity
og bruke Claude til å skrive bedre kan gjøre det mye lettere for journalister å
jobbe med data, mener ha.
– Og så bruker jeg software
for å lage noen personlige assistenter. Alle journalister, selv de ikke som kan
kode, kan lage en personlig assistent som hjelper deg med å både jobbe fortere
og bedre.
Bruk KI tidlig
Ytreberg har de to siste årene stukket av med Data–SKUP – prisen for liten redaksjon. I fjor gikk prisen til et samarbeidsprosjekt mellom Fædrelandsvennen og iTromsø om økonomiske og sosiale forskjeller i byene.
I år vant iTromsø prisen for rapporten «X – rAI». Prosjektet avslørte alvorlige forhold ved Universitet i Nord-Norge. De utviklet en AI-assistent, X-rAI, som bidro til å analysere store dokumentmengder og oversette medisinsk fagspråk til forståelig norsk.
– Hvordan skal man vite når
man skal bruke KI?
– Jo tidligere i research-arbeidet,
jo bedre. For den hjelper deg å finne nåla i høystakken.
Han er tydelig på at KI vil gjøre det mulig å jobbe mer
presist.
– Vi kan jobbe mye mer
presist som journalister enn tidligere.
– Lag egne datasett
En annen gjenganger på Data–SKUP – listen er Sunnmørsposten.
De vant prisen for liten redaksjon i 2022, med prosjektet «Dødsulykkene» der de
brukte fire år på å kartlegge alle dødsulykker på Sunnmøre fra 2005-2022.
I år sendte de i inn metoderapport på prosjektet «konkursnettverket».
Prosjektet avdekket 140 konkurser og et nettverk av selskaper og stråmenn
involvert i konkursvirksomhet.
Utviklingsredaktør i Sunnmørsposten, Liv-Jorunn Håker,
mener det er viktig å finne en god problemstilling og bygge derfra.
– Og så må man ikke være redd
for å dykke ned i databaser som SSB eller andre steder der man kan finne
strukturerte datasett.
Hun påpeker også at man ikke må være redd for å lage sitt
eget datasett.
– Det var noe av det første
vi gjorde. Vi lurte på noe, og måtte ha data på det. Det fantes ikke, så da
lagde vi datasettet selv, sier Håker og påpeker:
– Og datasett er ikke nødvendigvis
fem millioner punkter data. Det kan være tre kolonner og ti rader. Det holder
lenge, så lenge det gir svar på noe.
Håker trekker også fram at kunstig intelligens nå er til god
hjelp. Blant annet til visualisering.
– Tidligere måtte man bruke
mer tid på å lære oss de forskjellige diagramtypene og hva som fungerte best.
Men nå kan man bare spørre språkmodellene hva som er den beste måten å
visualisere dataen på, og det er et veldig bra hjelpemiddel, sier hun.
Og Håker mener potensielle datajournalistikk – prosjekter er å
finne overalt.
– Det er bare fantasien som
setter grenser. Ta noe du er interessert i, noe du tror du har hypotese på, og
sjekk om den stemmer.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
