Dataredaktør i iTromsø, Rune Ytreberg og utviklingsredaktør i Sunnmørsposten, Liv-Jorunn Håker

Torill Henriksen

Har vunnet to år på rappen: Deler sine beste tips til små redaksjoner

KI-assistenter og egne datasett er blant tipsene til Data-skup vinneren for hvordan små redaksjoner kan kaste seg inn i kampen om datajournalistikken.

Torill Hovd Henriksen Journalist

Publisert 04.11.2024 - 07:00 Sist oppdatert 04.11.2024 - 15:58

De siste årene flere mindre mediehus begynt å jobbe med datajournalistikk og kunstig intelligens, fra å kun være nasjonale mediehus i listen over metoderapporter til Data-SKUP, kommer nå flere og flere mindre medier med. I tillegg har det blitt en egen priskategori for mindre mediehus.

Dataredaktør i iTromsø, Rune Ytreberg, har tydelige tips til små redaksjoner som vil jobbe mer datarettet. Nøkkelordet er KI.

– Det er et knippe verktøy du kan bruke hver dag, hele tiden når du jobber, sier Ytreberg til Medier24.

Å sette opp søk med Perplexity og bruke Claude til å skrive bedre kan gjøre det mye lettere for journalister å jobbe med data, mener ha.

– Og så bruker jeg software for å lage noen personlige assistenter. Alle journalister, selv de ikke som kan kode, kan lage en personlig assistent som hjelper deg med å både jobbe fortere og bedre.

Data-SKUP-prisene gikk til iTromsø og NRK

Bruk KI tidlig

Ytreberg har de to siste årene stukket av med Data–SKUP – prisen for liten redaksjon. I fjor gikk prisen til et samarbeidsprosjekt mellom Fædrelandsvennen og iTromsø om økonomiske og sosiale forskjeller i byene.

I år vant iTromsø prisen for rapporten «X – rAI». Prosjektet avslørte alvorlige forhold ved Universitet i Nord-Norge. De utviklet en AI-assistent, X-rAI, som bidro til å analysere store dokumentmengder og oversette medisinsk fagspråk til forståelig norsk.

– Hvordan skal man vite når man skal bruke KI?

– Jo tidligere i research-arbeidet, jo bedre. For den hjelper deg å finne nåla i høystakken.

Han er tydelig på at KI vil gjøre det mulig å jobbe mer presist.

– Vi kan jobbe mye mer presist som journalister enn tidligere.

– Lag egne datasett

En annen gjenganger på Data–SKUP – listen er Sunnmørsposten. De vant prisen for liten redaksjon i 2022, med prosjektet «Dødsulykkene» der de brukte fire år på å kartlegge alle dødsulykker på Sunnmøre fra 2005-2022.

I år sendte de i inn metoderapport på prosjektet «konkursnettverket». Prosjektet avdekket 140 konkurser og et nettverk av selskaper og stråmenn involvert i konkursvirksomhet.

Bruker valgtall som «Gateway drug» for datajournalistikk i lokalavisene

Utviklingsredaktør i Sunnmørsposten, Liv-Jorunn Håker, mener det er viktig å finne en god problemstilling og bygge derfra.

– Og så må man ikke være redd for å dykke ned i databaser som SSB eller andre steder der man kan finne strukturerte datasett.

Hun påpeker også at man ikke må være redd for å lage sitt eget datasett.

– Det var noe av det første vi gjorde. Vi lurte på noe, og måtte ha data på det. Det fantes ikke, så da lagde vi datasettet selv, sier Håker og påpeker:

– Og datasett er ikke nødvendigvis fem millioner punkter data. Det kan være tre kolonner og ti rader. Det holder lenge, så lenge det gir svar på noe.

Håker trekker også fram at kunstig intelligens nå er til god hjelp. Blant annet til visualisering.

– Tidligere måtte man bruke mer tid på å lære oss de forskjellige diagramtypene og hva som fungerte best. Men nå kan man bare spørre språkmodellene hva som er den beste måten å visualisere dataen på, og det er et veldig bra hjelpemiddel, sier hun.

Og Håker mener potensielle datajournalistikk – prosjekter er å finne overalt.

– Det er bare fantasien som setter grenser. Ta noe du er interessert i, noe du tror du har hypotese på, og sjekk om den stemmer.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no