Bruker valgtall som «Gateway drug» for datajournalistikk i lokalavisene

(OSLOMET): I helgen arrangeres Data–SKUP konferansen i Oslo. Dataredaktør i Gota Media og juryleder for prisutdelingen, Helena Bengtsson, har vært med siden oppstarten av Data-SKUP i 2014, og sier det har vært en stor utvikling på feltet de siste årene, blant annet for lokalavisene.

– Det er mange forskjellige miljøer som har fått høy kompetanse. Det er ikke bare Dagens Næringsliv og VG lenger. Det er også regionaviser og lokalaviser som nå bruker tid på dette. Og det har nok med konferansen å gjøre, sier hun til Medier24.

Hun mener det ikke lenger er slik at det bare er de store redaksjonene som driver med datadrevet journalistikk.

– Det er ikke bare de store lengre. Men vi skulle ønske at det var flere små redaksjoner som drev med dette.

For tre år siden delte SKUP opp Data-SKUP-prisen i to, og deler nå ut pris både for liten redaksjon og stor redaksjon. I fjor vant iTromsø og Fædrelandsvennen prisen for liten redaksjon for et samarbeidsprosjekt som sosiale og økonomiske forskjeller i byene. 

– «Gateway drug»

Bengtsson er dataredaktør for 14 redaksjoner i den sørlige delen av Sverige. Under konferansen viste hun fram eksempler på hvordan små redaksjoner har brukt datajournalistikk.

Hun mener man ikke må se på datajournalistikk som tall, men mennesker.

– Det handler om å fortelle en historie.

Disse 19 kjemper om Data-SKUP-prisen

Bengtsson forteller at hun ofte bruker valg som et «gateway drug» for datajournalistikk.

– Det er sånn man kan få journalister interessert i data.

Hun forteller at hun ofte tar med seg data fra forrige valg til journalister, med tall på hvem som stemte, hvilke partier ble størst og lignende.

– Og da er det ikke slik at jeg vil at de skal lage journalistikk på det. Men vi kan bruke tallene som en guide for å finne ut hvor vi skal dra. Hvor har folk stemt hva, hvordan har deltakelsen?

Bengtsson legger til at hun ofte også tar med datajournalistikk fra en redaksjon til en annen.

– På den måten kan jeg si «se hva denne avisen gjorde. Hvordan er dette hos dere? Kunne det fungert?». Og det gjør det ofte.

– Trenger «nerdene»

De siste årene har bruken at KI-verktøy som ChatGPT gjort at flere journalister som ikke kan noe om koding, har fått KI til å kode for seg. Flere av sesjonene på konferansen handler om journalister som ikke kan koding, men bruker KI til å hjelpe seg. Men Bengtsson sier til Medier24 at hun mener at dette feil måte å gå fram på.

– Jeg mener at man ikke bare kan be ChatGPT om å kode for seg, når man ikke vet noe om koding. Jeg tror man trenger kodere som har god kunnskap om journalistikk, og man trenger journalister som har god kunnskap om hvordan koding fungerer.

Hun mener kunstig intelligens heller skal brukes som et verktøy.

– Jeg tror ikke man kan si at man ikke trenger nerder for å videreutvikle datajournalistikken. Vi trenger nerdene.