La fram nytt lovforslag om datadelig: – Et veldig viktig grep

Onsdag la Viderebruktutvalget fram en utredning og et nytt lovforslag om datadeling for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Den nye loven skal gjøre det enklere for pressen, næringslivet, forskere og sivilsamfunnet å finne og ta i bruk offentlige data.

– Den stiller minimumskrav til hvordan dataen skal gis ut, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, som har sittet i utvalget.

I lovforslaget skriver de blant annet at data skal tilgjengeliggjøres i et digitalt format, være åpent, maskinlesbart, gjenfinnbart, og mulig å viderebruke. Loven vil dermed stille krav til at offentlige virksomheter om at dataen de gir fra seg skal være mulig å lese.

Godt grep for store mengder data

Nyrud sier at de forutsetter at loven vil komme til anvendelse når man har krav på innsyn eller det offentlige frivillig har lagt ut offentlig data.

Hun tror den nye loven vil bidra til et mer åpent samfunn.

– Det vil blant annet være et veldig godt grep for datastøttet journalistikk og uttrekk av større mengder offentlig data, sier Nyrud.

Hun trekker fram aksjesaken til E24 som eksempel.

– Da aksjelisten til Sindre Finnes ble gitt ut, så man hvor vanskelig de dataene var å bearbeide. Her stiller vi krav til at de skal være enklere.

Nyrud forteller at loven vil ha en klagemulighet som ligner offentlighetsloven.

– Slipper offentlige virksomheter for lett unna dette i dag, med å sende uleselige data?

– Vi har hentet innspill fra mange offentlige instanser. Og da ser vi at det er en veldig stor forskjell, ofte en kulturforskjell. Men ved å ha dette inn i en rettslig lov, vil også de se som ikke har den åpenhetskulturen bli tvunget inn i et rettslig system, slik at dataen de deler kan viderebrukes.

Nyrud trekker fram Meteorologisk Institutt som en av de instansene som har en god åpenhetskultur og er god på å gjøre data offentlig tilgjengelig.

– Aktuelt å se på rettskilder

Slik fikk TV 2 innsyn i 212 henlagte saker

Utvalget foreslår også et nasjonalt prioriteringsråd, som skal se på det EU kaller høyverdig datastett. EU har kategorisert flere typer data som anses å ha så stor verdi i samfunnet at de skal gjøres aktivt tilgjengelig. Dette gjelder for eksempel eierskapsdata, geodata og statistikk.

– Vi går enda lengre enn EU når vi foreslår rådet. De skal kunne rådgi regjeringen i hvilke data som skal gjøres aktivt tilgjengelige.

Nyrud legger til de foreslår at rådet har et bredt utvalg av representanter, og at det blant annet kan sitte representanter for pressen der.

– Jeg mener dette er et veldig viktig grep. Og for min egen del tenker jeg at det kan være aktuelt å se på om rettskilder og aksjeeierregister er blant de typene data som skal være høyverdige, sier Nyrud, og påpeker at utvalget var enstemmige i å foreslå rådet.

Men utvalget var også delt på noen områder.

Nyrud, sammen med halvparten av utvalget, ønsker å stille krav om at offentlige virksomheter sørger for systemer for lettere bruk, ved nyanskaffelser.

– Vi mener man ikke skal kunne unnskylde seg med systemer som ikke gjør det mulig å tilgjengeliggjøre data. Så vi mener det må være en plikt å ta med det når man ser på nyanskaffelser.

Talte for mer innsyn:

– Gammeldagse regler

– Stort ansvar

Utvalget ble oppnevnt i oktober 2021 for å foreslå en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig data. Utvalget har hatt som mandat å ha blant annet offentlighetsloven som utgangspunkt, i tillegg til EUs datadirektiv.

Nyrud har vært pressens representant i utvalget.

– Jeg har følt på et stort ansvar. Jeg synes det har vært krevende, fordi jeg har opplevd en stor konservatisme blant flere i det offentlige. Jeg tenker vi har en lang vei å gå med den kulturen loven krever, sier hun og legger til:

– Vi er et veldig digitalisert samfunn i Norge, men vi har et stort forbedringspotensial, sier Nyrud.

Hun er nå spent på høringsrunden, som etter planen skal starte til høsten.

– Jeg opplever at dette forslaget kan ha stor betydning for samfunnet, og dette vil gi mer reelt innsyn. Det vil være en mer fremoverlent måte å tenke på, enn det store deler av forvaltningen i dag ikke har inne i ryggmargen, sier hun.

 Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no