Han kom i prat med TV 2-kollega Magnus Braaten, og begge ble nysgjerrige på hva praksisen rundt koden var.
Med seg fikk de Ingvild Fjelltveit, og trioen bak teamet som har gravd i flere år ble skapt.
– Vi ville forsøke å finne ut hvor mange av de som hadde begått drap og ble dømt til psykisk helsevern som hadde 065-henleggelser i forkant, for å se om det var en stor andel, forteller Braaten.
Teamet begynte med å innhente alle drapsdommer for en tiårsperiode. Etter å ha silt ut de som var endt med tvungen psykisk helsevern satt de igjen med 54 drapssaker.
Så måtte de finne ut hvor mange som hadde henleggelseskoden i forkant av drapet.
Etter en rekke innsynsrunder hos Kripos og kobling av data fant de 19 saker der gjerningspersonen hadde begått lovbrudd og som ble henlagt på 065 før de drepte.
Totalt var det 212 henleggelser på koden 065.
– Du kan publisere den saken, og da kan du si at de siste ti årene er det hvert år to drap som er begått av personer som politiet kjente til fordi de hadde anmeldelser på seg i forkant som ble henlagt med kode 065, forteller han, og legger til:
– Men det er ikke så kult. Det er en tallsak. Vi ville finne ut hva som er henlagt.
Brukte Sør-Vest som katapult
Teamet ønsket å få innsyn i alle de 212 henlagte sakene.
Først prøvde de seg på fullt innsyn hos Oslo politidistrikt, men fikk bare påtalevedtak og noen flere opplysninger.
Da rettet de nesen mot Sør-Vest politidistrikt.
– Vi allierte oss litt med noen som vi antok kom til å gi oss innsyn. Vi sendte en innsynsforespørsel, fikk et ja, og ba om å få bruke politiadvokatens begrunnelse opp mot andre distrikt, forteller han.
– Når du har det å slå i bordet med, så er det ikke så lett for de andre distriktene å si nei.
Det hjalp på, for etter hvert kom det ja fra alle - dog i større eller mindre grad.
– Hos nesten alle distriktene måtte vi klage for å få mer. Noen sendte oss dokumenter på Altinn, mens andre steder måtte vi reise for å lese dokumenter på kontrollert innsyn, forteller TV 2-journalisten.
– Det må ha vært heftig mye materiale?
– Det er dritmye. Det er tusenvis av sider, bare de henlagte sakene. Så kommer drapsdommene i tillegg, og dokumenter knyttet til 065, som Riksadvokatens veiledere. Men særlig de henlagte sakene var vanvittig omfattende.
En annen sak som Braaten trekker fram er saken om Bente Hæfner Johansen (57). Utgangspunktet var at de ønsket å vite hvor ille det kan bli, og likevel henlegges.
Selv om prosjektet nå nærmer seg sluttfasen, og Skup-rapporten er innlevert, er det én ting som mangler:
Riksadvokatens svar.
– Det er veldig spesielt, sier Braaten om at Riksadvokaten ikke har stilt til intervju.
I stedet har de fått et generelt svar om 065-koden. Men de har ikke fått svar på hva Riksadvokaten tenker om TV 2s funn og om de ønsker å vurdere å se på praksisen.
– Det er unormalt når et mediehus bruker masse tid på et prosjekt som handler om en henleggelseskode de er ansvarlig for. Da pleier man på et tidspunkt å få et intervju. Jeg synes det er overraskende at de aldri har villet stille, kommenterer han.
Teamet ringte hele justiskomiteen og spurte hva de tenker om at Riksadvokaten ikke ville snakke med TV 2.