Magnus Braaten, TV 2.

Slik fikk TV 2 innsyn i 212 henlagte saker

Et øksedrap på en gravlund i Haugesund ble starten på et flerårig prosjekt i TV 2 om henleggelseskoden 065.

Publisert

I 2019 ble Bjørg Marie Hereid (67) offer for en psykotisk mann med øks.

Journalist Kenneth Fossheim dekket saken for TV 2, og fikk vite at gjerningsmannen hadde ranet en mann en tid i forveien, men at saken ble henlagt med henleggelseskoden 065.

Han kom i prat med TV 2-kollega Magnus Braaten, og begge ble nysgjerrige på hva praksisen rundt koden var.

Med seg fikk de Ingvild Fjelltveit, og trioen bak teamet som har gravd i flere år ble skapt.

– Vi ville forsøke å finne ut hvor mange av de som hadde begått drap og ble dømt til psykisk helsevern som hadde 065-henleggelser i forkant, for å se om det var en stor andel, forteller Braaten.

Teamet begynte med å innhente alle drapsdommer for en tiårsperiode. Etter å ha silt ut de som var endt med tvungen psykisk helsevern satt de igjen med 54 drapssaker.

Så måtte de finne ut hvor mange som hadde henleggelseskoden i forkant av drapet. 

Etter en rekke innsynsrunder hos Kripos og kobling av data fant de 19 saker der gjerningspersonen hadde begått lovbrudd og som ble henlagt på 065 før de drepte.

Totalt var det 212 henleggelser på koden 065.

– Du kan publisere den saken, og da kan du si at de siste ti årene er det hvert år to drap som er begått av personer som politiet kjente til fordi de hadde anmeldelser på seg i forkant som ble henlagt med kode 065, forteller han, og legger til:

– Men det er ikke så kult. Det er en tallsak. Vi ville finne ut hva som er henlagt.

Magnus Braaten i TV 2s lokaler i Oslo.

Brukte Sør-Vest som katapult

Teamet ønsket å få innsyn i alle de 212 henlagte sakene. 

I 2021 gikk VG til Høyesterett for å få innsyn i en henlagt sak, men fikk kun delvis medhold. TV 2-teamet var derfor spente på om det i det hele tatt var mulig å få se hva som lå bak de 212 henlagte sakene som involverte psykisk syke gjerningspersoner.

Først prøvde de seg på fullt innsyn hos Oslo politidistrikt, men fikk bare påtalevedtak og noen flere opplysninger.

Da rettet de nesen mot Sør-Vest politidistrikt.

– Vi allierte oss litt med noen som vi antok kom til å gi oss innsyn. Vi sendte en innsynsforespørsel, fikk et ja, og ba om å få bruke politiadvokatens begrunnelse opp mot andre distrikt, forteller han.

– Når du har det å slå i bordet med, så er det ikke så lett for de andre distriktene å si nei.

Det hjalp på, for etter hvert kom det ja fra alle - dog i større eller mindre grad.

– Hos nesten alle distriktene måtte vi klage for å få mer. Noen sendte oss dokumenter på Altinn, mens andre steder måtte vi reise for å lese dokumenter på kontrollert innsyn, forteller TV 2-journalisten.

– Det må ha vært heftig mye materiale?

– Det er dritmye. Det er tusenvis av sider, bare de henlagte sakene. Så kommer drapsdommene i tillegg, og dokumenter knyttet til 065, som Riksadvokatens veiledere. Men særlig de henlagte sakene var vanvittig omfattende.

Innsynet gjorde at de blant annet kunne dokumentere en person i Bergen som hadde blitt anmeldt for 74 lovbrudd. Alle sakene ble henlagt, før han begikk drap.

En annen sak som Braaten trekker fram er saken om Bente Hæfner Johansen (57). Utgangspunktet var at de ønsket å vite hvor ille det kan bli, og likevel henlegges.

– Hun ble dyttet ned en trapp midt på natta og døde. Vi fikk innsyn og fikk se en video. Hun blir drept for åpent kamera, så blir saken henlagt, sier han, og fortsetter:

– Det viser virkelig at veldig alvorlig kriminalitet kan henlegges med 065 dersom andre vilkår ikke er oppfylt.

Vil ha svar

Selv om prosjektet nå nærmer seg sluttfasen, og Skup-rapporten er innlevert, er det én ting som mangler:

Riksadvokatens svar.

– Det er veldig spesielt, sier Braaten om at Riksadvokaten ikke har stilt til intervju.

I stedet har de fått et generelt svar om 065-koden. Men de har ikke fått svar på hva Riksadvokaten tenker om TV 2s funn og om de ønsker å vurdere å se på praksisen.

– Det er unormalt når et mediehus bruker masse tid på et prosjekt som handler om en henleggelseskode de er ansvarlig for. Da pleier man på et tidspunkt å få et intervju. Jeg synes det er overraskende at de aldri har villet stille, kommenterer han.

Teamet ringte hele justiskomiteen og spurte hva de tenker om at Riksadvokaten ikke ville snakke med TV 2.

– Da har du nesten en hel justiskomité som ber Riksadvokaten om å stille til et intervju. Vi synes det var en kul måte å få Riksadvokaten på banen.

– For å legge press?

– Ja, men det fungerte jo ikke. Men det ble en god sak, skyter han inn.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS