Resultatnedgang for Dagsavisen: – Vi har to investeringsår

Dagsavisen mister papirabonnenter, men øker inntektene på annonser. – Vi har ikke knepet på kostnader slik som tidligere, og fylt på for å møte konkurransen, sier redaktør.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 16.06.2022 - 13:49 Sist oppdatert 16.06.2022 - 13:49

Denne artikkelen er over to år gammel.

Dagsavisen endte fjoråret med et driftsresultat på en halv million kroner, ned fra 1,9 millioner kroner året før. I 2019 var tallet 2,4 millioner kroner. Det viser årsregnskapet for 2021.

Avisen endte fjoråret med lavere abonnements- og løssalgsinntekter, fra 86,5 millioner kroner til 83,5 millioner.

Samtidig økte annonseinntektene med nær to millioner kroner. De samlede inntektene, inkludert pressestøtte, endte på 144 millioner kroner, ned fra 146 millioner året før.

Disse avisene har tapt mest i opplag: – Veksten har flatet ut

– Merker fallet

– Det har skjedd noe med telefonsalget for papiravisen under pandemien, det har vært vanskeligere å selge. Så vi har hatt et fall i nyrekruttering, det fylles ikke på med nye lesere, sier sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm til Medier24.

Han viser til at Dagsavisen fremdeles er størst på papir.

– Vi merker det fallet. I tillegg spiller løssalget også inn, som også er fallende, sier han.

Avisen hadde i 2020 en økning i inntektene på 22 prosent mot året før. I år går de tilbake med 1,3 prosent. Annonseinntektene øker med 7,6 prosent.

– Pandemiår to var mye bedre enn det første for annonser. Vi ble veldig hardt rammet i 2020, da svenskehandel, kultur og reiseliv er der vi er store på annonser. Nå ser vi en økning digitalt, sier Hoff Lysholm.

Dagsavisen satser i Nord-Norge: Viktig nå med noen som forstår landsdelen

– Investeringsår

Driftsresultatet endte på 550 000 kroner. Avisen har hatt en nedgang i driftsresultat på 87 prosent siden 2020, og første gang siden 2016 at Dagsavisen har et driftsresultat under millionen.

– Vi er i en situasjon hvor vi først ble tatt av pandemien, og så av den nye konkurransen i Oslo som tok noe av den digitale veksten. Da Avisa Oslo kom, svarte Aftenposten med mange friske millioner. Det har ikke vi muligheten til, men vi har valgt å svare så mye vi kan, forteller Hoff Lysholm og legger til:

– Vi har ikke knepet på kostnader slik som tidligere, og fylt på for å møte konkurransen. Vi hadde det godt i Oslo noen år, så fikk vi konkurranse, så nå investerer vi i den, sier han.

Han forklarer at både 2021 og 2022 er investeringsår for avisen, hvor de satser både i Oslo, i tilegg til de nye satsingene i Bergen og Nord-Norge.

– Jeg er veldig glad vi får til det. Vi var godt rustet til å bli møtt av pandemi og konkurranse, sammenlignet med tidligere. For ti år siden ville begge deler knekt oss helt, sier han og legger til at de håper 2023 blir et mer normalt år.

– Nå kan vi og skal investere i vekst, og har fullt fokus på Bergen og Nord-Norge, for å finne journalistiske stemmer i hele landet. Fra neste år blir det bånn gass.