Talltull fra Waatland

Erik Waatland har den senere tid brukt betydelig med spalteplass i egen avis, og stilt opp i Klassekampen og Dagsnytt18 og argumentert for at Dagsavisen ikke har livets rett.

For å begrunne dette tegner han et uriktig bilde av avisas digitale posisjon, som det er viktig å korrigere. Om Dagsavisens posisjon i det digitale lesermarkedet er for liten til å ha livets rett, ville for eksempel kun Nettavisen i Amedias portefølje ha eksistensgrunnlag. Da ville det vært lite å skrive om for Waatlands redaksjon.

Historiefortellingen hans vitner om at han har forstått grove trekk i utviklingen vår de senere år, og vi bestrider ikke at han har poenger om skiftende retning og profil for avisen. Det er også ubestridelig at avisen har mistet både inntekter og lesere. Blant annet når vi har lagt vesentlig større deler av avisen bak betalingsmur, eller da Meta bestemte seg for å kutte i rekkevidden av nyheter og politikk på sine plattformer.

På grensen til uredelig

Imidlertid han på grensen til uredelig når han vil underbygge argumentasjonen om at avisen ikke har livets rett med tall. Hans påstand i Dagsnytt18 er at Firda og Akershus Amtstidende er større enn Dagsavisen digitalt. I egen avis skriver han at Firdaposten (sic. Det er 3 aviser med Firda i navnet blant norske aviser, så mulig å forstå forvirringen) er større enn Dagsavisen digitalt. Dette er selvsagt ikke riktig, og det bør Waatland vite.

Waatland tar utgangspunkt i trafikkmålingen på mobilforsiden (altså èn URL på en spesifikk device) når han sammenlikner størrelse på aviser. Dette er i beste fall cherry picking av tall (antakelig for å underbygge egen analyse), og absolutt ikke en vanlig måte å sammenlikne avisers størrelse på.

Absurd analyse

En vesentlig mer vanlig måte å analysere aviser på er ukentlig (eller daglig) leserdekning, og for aviser som har omfattende 3. parts distribusjon (blant annet via sosiale medier, søk og sitering i andre aviser), er dette svært vesentlig.

Dersom Dagsavisen har for få lesere digitalt til å ha livets rett, er det som sagt kun Nettavisen i Amedias portefølje som ville eksistert (med over 1,1 millioner ukentlige lesere). Altså ville det norske mediemarkedet sett helt annerledes ut. Det er naturligvis ikke min hensikt å henge ut hverken Amedia eller gode lokalaviser, men det er en måte å illustrere hvor absurd analysen til Waatland er. Det er vel ingen som mener at norske lokalaviser ikke har livets rett.

Ryktet om vår død er betydelig overdrevet

For å unngå anklager om selektiv tallbruk har Waatland selv påstått at disse avisene er større enn Dagsavisen. For eksempel har vi cirka 15 ganger så høy ukentlig dekning som Firdaposten.

Bergensavisen er tatt med i oversikten, da det er den største utgivelsen til Amedia utenom Nettavisen i antall lesere.

Det er ingen i Dagsavisen som lukker øynene for at vi har utfordringer, blant annet å øke mobiltrafikken til fronten vår. Men påstanden om at avisa ikke har livets rett fordi ingen leser den lenger, er viktig å korrigere. Ryktet om vår død er betydelig overdrevet.

———————————————-

MENINGER:

Waatland snubler i egne fotnoter

KOMMENTAR:

Hva var det Dagsavisen trengte nå? Ny leder eller ny eier?

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.