«Meningsbryting».
«Den offentlige samtalen».
«Et åpent og opplyst ordskifte».
«Det frie ord».
Idealene for den norske samfunnsdebatten er vakre, om enn hvor pompøse de kan høres ut. Så hvorfor greier ikke norske medier å skape debattarenaer der flere vil delta?
Debatten om debatten
Med fare for å bli meta – ikke Meta – så galt er det vel ikke, debatten i norske medier handler stadig oftere om én ting: seg selv.
Stem Frp! hamres det i kommentarfeltene på TikTok og hos norske medier. Faktisk.no har analysert at det er minoritetspersoner som får flest slike kommentarer slengt etter seg. Denne typen “offentlig debatt” bekymrer Unge Høyres Kitty Theobald Gjermland som oppfordrer personer som spammer ned kommentarfeltene med slike kodeord til å heller «stå fram med tydelige standpunkter selv».
Men hun får lite drahjelp fra mediene, i hvert fall om målet deres er å få flere unge i tale. VGs Unge meninger skal legges ned, mens Aftenposten Si ;D og NRK P3s Meninger allerede ligger brakk. Har mediene gitt opp debatt der unge deltar? Er det i de mørke krokene meninger nå brytes, som det så fint heter?
Debatten på NRK i februar, der Ole Asbjørn Ness barket sammen med Audun Lysbakken, huskes fortsatt. «Slike debatter har vi ikke i ungdomspolitikken», reagerte AUF-leder Gaute Skjervø som mente det hele var uverdig og unødvendig.
Debatt om debatten på Debatten, altså.
Flere redaktører og journalister bør delta
Å fasilitere et offentlig ordskifte i dag, krever mot. Og tydeligvis, evig moderering.
For aldri har det vært enklere å si sin mening offentlig. Men med dagens debattklima, gidder «vanlige» folk?
Stadig ser vi redaktører som må blokkere nettroll eller stenge debatter på grunn av personhets. Slik redaktøren i Framtid i Nord gjorde i fjor sommer etter en omtale av en Pride-markering.
Men å stenge folk ute er å drive brannslokking med hageslange, det er som regel bare mer bensin på bålet. Vi trenger modige redaktører, og journalister, som går i dialog. Beskyldninger om at mediene «har en agenda», er også noe vi ser i Norge. Da er tilgjengelighet og åpenhet, å svare og selv delta i debatten, veien å gå.
Noen er flinke til dette. Men flere burde deltatt.
En debatt for “proffe” meningsbrytere
Mye bra er gjort for å løfte samfunnsdebatten de siste årene. Flere mediehus og konsern har lansert debattportaler, som Nordnorsk debatt og Trønderdebatt, og mange mediehus har ansatt egne debattjournalister for å nettopp få fram flere stemmer.
Men når meningsbrytning måles i klikk, prioriterer redaksjonene innleggene som trigger flest.
Står vi da igjen med de krasse debattene som fyrer opp kommentarfeltene? Samt bidragene fra proffe meningsbrytere, som politikere, ledere i organisasjoner og forskere – en menighetsbrytning, si, for å si det på seltzersk?
Adresseavisen i mitt eget nærområde får kritikk for at det er for vanskelig å komme til orde i spaltene. De er helt åpen om at de tar inn færre innlegg enn før. Det var vel ikke helt hensikten, eller?
En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, står det i Redaktørplakaten. Men hvis bare noen få orker å delta i debatten – eller får slippe til – er det en ytringsfrihet for de få.
Selv kan jeg savne VG Debatt som jeg satt timevis på rundt årtusenskiftet og diskuterte filmanmeldelsene til Liv Jørgensen, men det er en annen sak.
Faktisk debatt med mening
«Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det – men bare hvis du greier å si det på en kul måte som gir oss masse trafikk!».
Den franske filosofen Voiltare slapp å hanskes med algoritmer og den nye mediehverdagen, men kanskje ville han formulert seg slik om han var en norsk redaktør i dag.
Finnes det et alternativ som gjør det mulig å ivareta en opplyst debatt der mange vil delta? Mange saker hos VG, TV2, Dagbladet og NRK har ikke debatt. Å moderere krever tid – men er løsningen å gi opp?
Faktisk.no er et samarbeidsprosjekt og spleiselag mellom norske medier for å avdekke feilinformasjon og bidra til en åpen og faktabasert offentlig samtale.
Hva om norske medier også kunne ha samarbeidet om å skape en ny, felles «plattform», eller standard, for åpen debatt, uavhengig av teknologiselskapene og konsernene? Jeg vet ikke hvordan, men det må finnes muligheter.
Med desinformasjon og påvirkning gjennom stadig flere mer avanserte KI-verktøy, vil samfunnsdebatten og norske medier settes enda mer på prøve, ikke minst fram mot stortingsvalget. Falske nyhetssider og deepfake-videoer gjør det allerede vanskelig å skille løgn fra sannhet.
Det er til å bli svett av. Men noe kan og bør gjøres.
Derfor har jeg lyst til å avslutte med én klisjé i sjangeren:
Quo vadis, norske debattredaksjoner?
———————————————-
Teksten er en del av «mediekritisk spalte», som har fått støtte fra Fritt Ord.
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
