Journalistene er mer påkoblet: – Noen ganger må vi gi beskjed om at folk må slutte å jobbe

(GARDERMOEN): Under Landsmøtet til Norsk Journalistlag ble arbeidshverdagen til journalister et tema. I debatten «Alltid på? Aldri skille mellom arbeid og fritid?» snakket flere ledere om hvordan arbeidshverdagen til deres ansatte er.

NJ-rådgiver Trond Idås la fram tall som viser at journalister føler et mye større press på å være påkoblet nå enn for ti år siden.

Debattleder Gry Veiby fortalte om hvordan hun selv starter dagen, med å lytte til nyheter og podkaster før hun kommer på jobb.

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, var klar på at arbeidshverdagen starter når du kommer på jobb.

– Men det som pekes på her, er journalistyrket. Du må holde deg oppdatert, og være en del av samfunnet du dekker. Det er forventet at du følger med, men vi må legge mer rette til for at det skal kunne gjøre innenfor arbeidstiden.

– Må være tydelige

Steiro forteller at det kan være vanskelig å «stagge ilden» til ansatte som vil stille opp.

– Noen ganger må vi gi beskjed om at folk må slutte å jobbe. Noen når overtidstaket tidlig på året, både på grunn av store nyheter, men også på grunn av et brennende engasjement for jobben.

Han ble spurt om det var forventet at journalister i VG skal rykke når de blir oppringt utenfor arbeidstid.

– Svaret er ja. Vi må ta på alvor at vi er en samfunnskritisk gruppe. Men det er ikke slik at alle i VG skal slippe det de har i hendene og forlate familien.

Han sier de må ha gode rutiner for å holde de ansatte «unna» jobbkanaler når de har fri.

– Vi må være tydelig. Får du en telefon fra sjefen din bør du ta den, men da er terskelen høy, Og det er ikke slik at de ansatte skal følge med i jobbkanaler og debatter som foregår der, sier Steiro.

– Skillet har visket seg ut

Sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad, Erik Sønstelie, mente at arbeidshverdagen har endret seg med det digitale skiftet.

– Og medarbeiderne kjenner på det, at det skillet har visket seg ut.

Han har også en forventning om at de ansatte svarer hvis han som sjef ringer, men er klar på at det ikke er et krav om å si ja til å jobbe.

– Selvsagt er det greit å si nei. Vi har et liv utenom. Det skal ikke telle negativt om man sier nei.

Sjefredaktør i Dølen, Tone Sidsel Sanden, mener debatten er viktig å ta.

– Det er ikke til å stikke under en stol at hverdagen for mindre aviser har endret seg voldsomt. Man vil jo ha journalister som har engasjement og som følger med, men det er min jobb å minne på de at de har fri også, sier Sanden.

NJ er kritisk til hybridkontor: – Ikke en god måte å lære opp fremtidens journalister på

Ikke en forventning

Hun tror ikke hverdagen i ei liten lokalavis og VG er så ulik, og kjenner seg godt igjen å kommunisere på flere flater.

– Leserne tar kontakt til alle døgnets tider og forventer å få svar. Da kjenner journalistene på at det er vanskelig å ikke ta telefonen eller svare på meldinger fra lesere, sier hun.

Lars Helle forteller at det er en del begrensninger i Dagbladet, og at de setter lite pris på ledere som sender ut meldinger etter arbeidstid.

Men det er ikke en forventning til at journalistene skal følge med hele tiden.

– Det kommer folk på morgenen som ikke har sett en Slack-beskjed kvelden før. Det er greit, sier han.

Han trekker fram terrorhendelsen på London pub som et eksempel der journalister trør til.

– Vi trengte ikke ringe ut. Folk stilte opp og leverte, og forsto at de hadde et viktig oppdrag. Det satt vi stor pris på, men vi kan ikke ha det slik på enhver hendelse, sier han.

Må være tydeligere

Olav Hypher i NRK sier at det kollektivt er lagt til uvaner. Han påpeker at det er ledernes ansvar.

– Vi som arbeidsgiver må være tydeligere i våre forventninger, slår han fast.

Steiro er enig med Hypher, og mener det er bra NJ tar tak i problemstillingen.

– Folk brenner ut, og du blir ikke en god journalist av å jobbet døgnet rundt år etter år, kommenterer han.

Overtid

Trond Idås mener at en smart ting ledelsen kan gjøre er å sørge for at hvis det skjer en hendelse etter arbeidstid, og noen må jobbe overtid, så er det viktig at ledelsen sier ifra om at det må skrives overtid.

Det sier Sønstelie seg enig i.

– Da sier jeg at taksameteret går, kommenterer han.

Tolv måneder med korona. Slik har året vært for journalistene

Dølen-redaktøren forteller at de også praktiserer på samme måte, selv om de ikke har døgnbemanning.

Hun mener det må tas en diskusjon om hvilken avis man skal være.

– Er det nødvendig at mindre aviser alltid er på og alltid skal ha siste nyheten, eller kan vi dyrke mer vår særegenhet, spør hun.

Hun forteller at Dølen ikke er avisen med flest nyheter på nett hver dag, men at de har vært bevisst på at innholdet skal ha god kvalitet.

– Selv om du mister en nyhet eller en god aktuell sak så går det an å lage en god lokalavis likevel. Det er vondt for en journalist å miste en god sak, men det kommer alltid nye, gode saker. Det er ingen krise om noe glipper for oss, sier hun.