Påtroppende byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) sammen med Inga Marte Thorkildsen (SV) den dagen sistnevnte sluttet i jobben som byråd.
Påtroppende byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) sammen med Inga Marte Thorkildsen (SV) den dagen sistnevnte sluttet i jobben som byråd.

DEBATT:

Dagbladets tvilsomme metoder

«Jeg forstår at det er Dagbladets jobb å rette et kritisk søkelys mot oss som sto med det største ansvaret. Men jeg ber om at helt grunnleggende regler for redelig journalistikk blir fulgt.», skriver tidligere Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen.

Publisert Sist oppdatert

Å gi den angrepne part mulighet til å forsvare seg mot alvorlige anklager bør være barnelærdom for enhver journalist. Likevel fikk jeg aldri denne muligheten da Dagbladet forsøkte å gi innbyggerne i Oslo inntrykk av at jeg ikke tok barns sikkerhet og helse på alvor.

19. oktober i år gikk jeg av etter seks år i byrådet, de siste fire årene som byråd for oppvekst og kunnskap.

Min forklaring på bakgrunnen for avgangen var åpenbart ikke tilfredsstillende for Dagbladet, som umiddelbart satte i gang et råkjør på jakt etter «den egentlige sannheten».

Denne jakten har resultert i flere artikler med insinuasjoner, dårlig funderte beskyldninger og halvsannheter. Men enda verre er det at Dagbladet og journalist Steinar Suvatne overser helt elementær presseetikk.

Serien av kritiske saker startet 25. oktober, da Dagbladet slo opp følgende: «Om sjokkavgangen: - Forstår hvorfor».

Her fikk Høyres Mehmet Kaan Inan lov til å framføre sin teori om hva han tror ligger bak.

«Nå skjønner jeg mer om hvorfor byråd Inga Marte Thorkildsen valgte å trekke seg», sier han, og konkluderer med at Clemens Saers-saken er årsaken. (Saken der en tidligere lærer i Oslo-skolen ble utsatt for grov vold av en elev og saksøkte kommunen.)

I denne artikkelen får jeg i det minste lov til å forsvare meg. Jeg forklarer til journalist Steinar Suvatne at denne teorien rett og slett er feil. Oslo SV har valgt å gi Sunniva Holmås Eidsvoll en sjanse som byråd, noe jeg er enig i, fordi hun er en motivert og dyktig lokalpolitiker som har stått på i mange år for Oslo.

Skiftet var naturlig og planlagt, i etterkant av et valg, i god tid før neste valg, og etter seks år i stolen – ny rekord for SV i Oslo. Min støtte har for øvrig hele tiden vært sterk både internt i Oslo SV og fra byrådsleder. Dette ville være enkelt å få bekreftet.

Jeg forklarte også til Suvatne at jeg ikke har vært inne i detaljene i Saers-saken. Den ble håndtert av kommunaldirektøren i samråd med kommuneadvokaten, slik rutinene er. Verken jeg eller byrådet var tett på.

Personlig syns jeg det er en uting at en politiker fritt får fremme alvorlige påstander om en motstander, uten at det underbygges i form av konkrete opplysninger som støtter opp om påstanden. Men greit nok, den får jeg tåle. Jeg er likevel overrasket over at en leder for politisk avdeling i Dagbladet, nemlig Suvatne, følger så dårlig med at han i sitt utkast til saken skriver at jeg ble «avskjediget» (se sms-utveksling under). Men la nå det ligge. Dette ble tross alt endret da jeg truet med å ta saken videre.

Verre var det som kom senere.

5. november slår nemlig Dagbladet opp en ny artikkel: «Dagbladet avslører: Slo vaksine-alarm: Ble ikke hørt».

Nå er det en annen sak Steinar Suvatne og Dagbladet spekulerer i at ligger bak min avgang. Suvatne har fått innsyn i en SMS-korrespondanse mellom meg og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen, og sett at Gerhardsen 27. august sendte meg en sms der hun spiller inn at vi burde vaksinere alle Oslos videregående-elever.

Tekstmeldingen ble ikke besvart, skriver Dagbladet og Suvatne. I brødteksten kommer Suvatne selv med en formulering som insinuerer om årsakssammenhengen:

«Etter at Gerhardsen ba Thorkildsen om vaksiner til elever i videregående har sistnevnte gått av som skolebyråd».

Tilfeldig? Neppe.

Først og fremst: Saken bygger på et helt galt premiss. Sannheten er at jeg likte initiativet til Marte Gerhardsen svært godt.

Dette kunne jeg ha fortalt Suvatne dersom jeg hadde fått muligheten, men han ringte meg altså aldri for en kommentar.

Og så en annen faktisk feil: Her er den fulle sms-utveksklingen mellom Marte Gerhardsen og meg:

Thorkildsen har sendt Medier24 en skjermdump av samtalen Dagbladet-artikkelen refererer til.
Thorkildsen har sendt Medier24 en skjermdump av samtalen Dagbladet-artikkelen refererer til.

Som alle kan lese, ventet Marte Gerhardsen aldri på svar på sin sms, men fulgte selv umiddelbart opp med en ny «Ringer om litt».

Den siste meldingen responderte jeg beviselig på ved å gi tommel opp.

Det er derfor naturlig å konkludere med at samtalene med Gerhardsen om dette temaet fortsatte på telefon.

I Dagbladets artikler står det derimot gjentatte ganger, feilaktig, at henvendelsen fra Gerhardsen ble stående ubesvart.

Det jeg også kunne ha fortalt Dagbladets Suvatne, hvis jeg hadde blitt spurt, er følgende:

Da jeg fikk tekstmeldingen fra Marte Gerhardsen, satt vi på salderingskonferanse om budsjettet for 2022. Jeg videreformidlet umiddelbart innspillet til min kommunaldirektør, Hege Sevatdal, helsebyråd Robert Steen og hans kommunaldirektør Svein Lyngroth, som alle satt sammen med meg i samme rom.

Min avdeling hadde verken kompetanse eller et parlamentarisk ansvar som tilsa at vi kunne ta en beslutning om vaksinering av elevene selv. Vi var nødt til å ta dette til rette instans, nemlig helse.

Samtidig la vi til rette for at helsesykepleiere i skolehelsetjenesten kunne benyttes i vaksinasjonsarbeidet. Skolehelsetjenesten lå under meg og min avdeling.

Min kommunaldirektør, som er øverste administrative leder og sitter i det sentrale kriseteamet, hadde flere samtaler med Marte Gerhardsen om både dette innspillet og andre innspill fra etaten i disse dagene.

Men Dagbladet gir seg ikke. Fredag 12. november følger avisen opp med mer av det samme. På forsiden presenteres en ny sak under den pirrende tittelen «– En skandale» ledsaget av et bilde av utdanningsdirektøren.

Her får Frps Aina Stenersen spekulere i at et dårlig forhold mellom Marte Gerhardsen og meg kan ha vært årsaken til at jeg «tilsynelatende ikke besvarte tekstmeldingen».

Men som jeg allerede har vist, ble henvendelsen både besvart og fulgt opp.

Dagbladet er på ny uredelige, og igjen gjør de altså tabben at de ikke engang forsøker å kontakte meg slik at jeg kan oppklare eller i det minste gi min side av saken.

Så vidt jeg vet har heller ikke helsebyråd Robert Steen eller hans folk fått spørsmål fra Dagbladet om hvilke vurderinger de gjorde disse dagene, eller om «det iskalde forholdet» mellom Gerhardsen og meg ødela for effektiviteten i beslutningene.

Og alt dette skyldes altså misforståelsen om en «tilsynelatende ubesvart» sms.

Jeg skal ikke påstå at samarbeidet mellom Marte Gerhardsen og meg alltid har vært helt konfliktfritt, men våger likevel å påstå at «iskaldt forhold» er en beskrivelse Suvatne og Dagbladet gir mot bedre vitende.

Sms-korrespondansen han har fått innsyn i er ett eksempel. Her er åpenbare beviser på at Marte Gerhardsen tok flere initiativer som faktisk ble besvart.

For eksempel da hun foreslo at elevene i Osloskolen skulle teste negativt før de kom på skolen dersom de var nærkontakter. Hun ba om at vi tok dette raskt, og jeg besvarte umiddelbart: «Sjekker med en gang »

Jeg fulgte også opp, og gjennom dagen og kvelden var det løpende kontakt om dette mellom Gerhardsen og min kommunaldirektør.

Jeg fasiliterte mye av denne dialogen, siden jeg sto sammen med Gerhardsen og pakket tester på dugnad samme kveld, sammen med frivillige ansatte i Utdanningsetaten.

Til slutt: Gjennom hele koronapandemien var jeg en av de mest sentrale beslutningstakerne.

Vi jobbet intenst med å forsøke å holde kontrollen, kommunisere etter beste evne, finne den beste balansegangen som både kunne hindre spredning og opprettholde tilliten i befolkningen.

Jeg var opptatt av å være til stede i møter med underliggende etater, med tillitsvalgte og med organisasjoner som var tett på situasjonen på bakken. Jeg ønsket at det skulle være kort vei opp til oss i ledelsen.

Jeg forstår at det er Dagbladets jobb å rette et kritisk søkelys mot oss som sto med det største ansvaret. Men jeg ber om at helt grunnleggende regler for redelig journalistikk blir fulgt.

Å skape et inntrykk av at ledere tok eller lot være å ta beslutninger som var helt avgjørende for innbyggernes sikkerhet og helse, fordi de hadde et personlig forhold som var så vanskelig at de forsøkte å sabotere hverandre, er en dypt alvorlig påstand.

Når påstanden ikke kan underbygges, er det dårlig journalistikk som potensielt kan få store konsekvenser.

At jeg heller ikke ble gitt mulighet til å forsvare meg, gjør at jeg nå vurderer å ta saken videre til PFU.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS