Maktpolitikere må tåle kritikk og oppmerksomhet

Jeg mener innlegget til SV-topp Thorkildsen er et eksempel på feilslått forståelse blant politikere om den fjerde statsmakt. Pressen skal informere innbyggerne om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Den skal fortelle om prosesser som påvirker livene til mennesker som ikke henger i gangene på Stortinget eller på rådhuset.

SV-profil langer ut mot Dagbladet-journalists metoder: – Ble fysisk kvalm

Takket være Dagbladet og journalist Steinar Solås Suvatne har mange elever, foreldre og lærere fått verdifull innsikt i hvordan SV styrer Osloskolen.

Alle Oslo-mediene og de aller fleste riksmediene har dekket uroen og konfliktene i og rundt Osloskolen mens Thorkildsen gjennom de fire siste årene har hatt det politiske ansvaret. Osloskolen, som tidligere var best kjent for tett oppfølging og fokus på læring, fremstår nå som en skolepolitisk slagmark uten faglig eller politisk styring. De ansvarlige kaller det tillitsreform, men det fremstår som ansvarsfraskrivelse.

Dagbladet generelt, og journalist Steinar Solås Suvatne spesielt, har fulgt utviklingen i Osloskolen tett. Han har bedt om innsyn i sentrale dokumenter, og åpenbart bygget opp og pleiet et stort nettverk i og rundt Utdanningsetaten. Avisen har publisert saker om det positive som skjer i Osloskolen, og om kritikkverdige forhold.

Det er rapportert om femdobling i antall registrerte tilfeller av vold mot lærere fra 2015 til 2019, uten at det har fått alarmen til å gå hos byens politiske ledelse. Nå truer Arbeidstilsynet for første gang Norges største kommunale etat med dagbøter på 20.000 kroner om de ikke snarest for på plass et system som bedre sikrer ansatte mot vold og trusler på arbeidsplassen.

Thorkildsen sender en hilsen til undertegnede i innlegget sitt. Hun mener blant annet at «det er en uting at en politiker fritt får fremme alvorlige påstander om en motstander, uten at det underbygges i form av konkrete opplysninger som støtter opp om påstanden.» eller en politisk mening som det også kalles. Hun gjentar at avgangen hennes overhodet ikke har noe med håndteringen av Clemens Saers å gjøre.

Men det er umulig å gå inn i Thorkildsens kritikk av Dagbladet uten å berøre Oslo kommunens behandling av Clemens Saers, en lærer som ble banket opp på jobb av en elev og fikk permanente helseskader.

I mai 2020 behandlet bystyret et forslag om at kommunen blant annet skulle betale ham en oppreisningserstatning på 250.000 kroner, og gi ham en uforbeholden unnskyldning for det traumatiske han har opplevd. I den anledning informerte byråd Thorkildsen bystyret om at kommunen, som arbeidsgiver, hadde forsøkt å komme fram til en «minnelig løsning» med ham, men at han hadde avslått tilbudet. Underforstått; kommunen hadde gjort alt i sin makt for å komme ham i møte. Det var Saers som var «vanskelig.» Bystyret stemte ned forslaget.

DEBATT:

Dagbladets tvilsomme metoder

Jeg har i ettertid bedt om innsyn i hva den «minnelige løsningen» var. Det første som skjedde etter at Thorkildsen hadde gått av, var at hennes etterfølger sendte bystyret et notat som viser at «tilbudet» var en engangsutbetaling på 150.000 kroner til å dekke deler av ulike advokat- og behandlingsutgifter, mot at han sa opp jobben på kort varsel. «Jeg synes det er oppsiktsvekkende at tilbudet faktisk var å slutte og miste arbeidsforholdet. Det meste har gått galt i denne saken.» konkluderte Rødts gruppeleder Eivor Evenrud meget presist i Dagbladet.

Thorkildsen uttalte i sakens anledning at «verken jeg eller byrådet var tett på» i Saers-saken, men at den hadde «vært håndtert av kommunaldirektør i samråd med kommuneadvokaten.» Dermed begikk hun den kanskje alvorligste synd en politiker kan gjøre, nemlig frasi seg ansvaret og kaste egne ansatte under bussen.

I henhold til reglement «skal byrådet påse at saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig før det fattes vedtak i saken. Utredningen skal gi et faktisk og et rettslig grunnlag for å treffe vedtak.»

Om ikke Thorkildsen hadde gått av før bystyret fikk den nye informasjonen er det mye som tyder på at hun ville ha blitt møtt med et mistillitsforslag, og risikert å bli kastet fordi hun hadde gitt mangelfull og feilaktig informasjon til bystyret. Timingen for å trekke seg kunne nesten ikke ha vært bedre.

Kjernen i to av sakene som Thorkildsen er mest misfornøyd med handler om forholdet mellom henne og Utdanningsetatens direktør Marte Gerhardsen, og at Suvatne ikke kontaktet henne for kommentar i en sak som handlet om en tekstmelding Gerhardsen hadde sendt skolebyråden. Suvatne kontaktet heller Thorkildsen etterfølger, den nye skolebyråden Sunniva Holmås Eidsvoll, for kommentar. Hun svarte overordnet om kommunens koronastrategi, som var temaet i tekstmeldingen, men ikke på spørsmål om forholdet mellom Thorkildsen og Gerhardsen.

Suvatne kunne selvsagt ha kontaktet Thorkildsen, men den nye byråden og hennes kobbel av dyktige kommunikasjonsrådgivere kunne også henvist Suvatne til Thorkildsen, eller selv tipset henne om saken som var under oppseiling.

«At jeg ikke ble gitt muligheten til å forsvare meg, gjør at jeg nå vurderer å ta saken videre til PFU» skriver hun. Jeg forstår at hun kjemper for sitt ettermæle. Evig eies, som kjent, kun et dårlig rykte, men jeg er usikker på om PFU er løsningen på omdømmeproblemet hennes.

At forholdet mellom Thorkildsen og skoledirektøren ikke er det beste innrømmer hun forresten selv. «Jeg skal ikke påstå at samarbeidet mellom Marte Gerhardsen og meg alltid har vært helt konfliktfritt, men våger likevel å påstå at «iskaldt forhold» er en beskrivelse Suvatne og Dagbladet gir mot bedre vitende.»

Ikke iskald, men heller ikke varmt. De to kommer neppe til å invitere hverandre, eller Suvatne, på julegløgg med det første.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.