Justiminister Monica Mæland (H) var blant deltakerne i en paneldebatt om pressefrihet mandag morgen. Det var også Aftenpostens Tone Tveøy-Strøm Gundersen og NJs Dag Idar Tryggestad.

Skjermdump: Norsk Presseforbund

Justisministeren tar selvkritikk for manglende presse-innsyn: – Kunne vært bedre

Monica Mæland (H) innrømmer at behandlingen av pressens innsynskrav ikke har vært optimal under pandemien.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 03.05.2021 - 11:10 Sist oppdatert 03.05.2021 - 11:25

Denne artikkelen er over to år gammel.

Justisminister Monica Mæland (H), Tone Tveøy Strøm-Gundersen og NJ-leder Dag Idar Tryggestad deltok mandag morgen på en paneldebatt om pressefrihet under koronapandemien.

Underveis i debatten mente Strøm-Gundersen at informasjonsgrunnlaget pressen har fått tilgang på under pandemien, ikke har vært godt nok.

– Når vi søker innsyn og får avslag, har vi ikke grunnlag for å stille gode spørsmål. Det er viktig å hele tiden ha en god diskusjon gående, når tiltakene griper inn i folks hverdag.

– Det gjør vi best når vi får tilgang til fakta, sa Strøm-Gundersen.

Justisminister Mæland (H) innrømmet at innsynsforespørslene kunne blitt håndtert på en bedre måte.

VGs koronaredaksjon får Den store journalistprisen

VGs «koronaoversikt» er årets vinner av Den store journalistprisen.

– Jeg har bestemt meg for å ikke gå i forsvar og å ikke si at alt har vært perfekt, for det har det ikke. Noe av det vi kunne vært bedre på, er å håndtere løpende innsynsbegjæringer, samtidig som vi håndterer en krise, sa Mæland.

Flere departementsansatte burde også ha fått opplæring om hvordan innsynsbegjæringer behandles, erkjente statsråden.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad problematiserte på sin side at politiske beslutninger har blitt tatt i rom der pressen ikke har tilgang under pandemien.

– På toppen av dette har det tatt lang tid å få innsyn, samt at arkiveringen har vært mangelfull. Det er en farlig kombinasjon opp mot kontrollfunksjonen mediene er ment å ha.

– En avgjørende vaksine mot feilinformasjon

Norge troner øverst på pressefrihetsindeksen, men internasjonalt er situasjonen en helt annen. Det fortalte generalsekretær i Reportere uten Grenser (RSF) Christophe Deloir.

– Journalistikk er helt klart en avgjørende vaksine mot feilinformasjon. I 73 prosent av landene i verden er dette totalt eller delvis blokkert.

Pressefriheten er veldig dårlig i disse landene, eller i det minste problematisk, sa Deloir.

Og la til:

– Områdene der situasjonen er dårlig, øker dessverre. Samtidig er områdene der situasjonen er som den skal være, dårligere enn noen gang.

Pandemien har bidratt til å forsterke en internasjonal politisk, demokratisk og teknologisk krise, som i sin tur påvirker mediene, mente generalsekretæren.

Han pekte også på at pressen i stadig økende grad på som fiender av mektige fiender, og derfor også utsettes mer for trusler og vold.

Slik vil den nye SKUP-lederen møte trusler mot journalister: – Da ser de at det ikke fungerer

– Helt uforståelig

I paneldebatten var Tryggestad også kritisk til at journalister må i ti dagers karantene når de kommer til Norge.

– For oss i presseorganisasjonene er det helt uforståelig. Det vil ikke dreie seg om et stort antall. Skal vi fortsatt være på toppen av pressefriheten, har det en pris, sa Tryggestad.

Utenlandske medier må kunne ettergå den norske pandemihåndteringen, slo han fast.

Justisminister Mæland argumenterte på sin side for at karantenetiden var nødvendig for alle.

– Den må vi ha. Det handler om at man ikke kan komme inn, og gå rett på jobb. Man er på jobb med og blant mennesker, sa Mæland.

Hun pekte også på at journalister som gruppe er eksplisitt unntatt andre innreiseregler ved ankomst til Norge.