Fædrelandsvennen saksøkte amerikanske myndigheter

Likevel var det bildesøk og gjennomgang av over 10.000 dokumenter som skulle til for Fædrelandsvennens båt-avsløring.

Kristine Sterud Debattansvarlig

Publisert 24.04.2023 - 12:43 Sist oppdatert 24.04.2023 - 14:07

(TØNSBERG): Det var en liten tilfeldighet som gjorde at gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen og graveteamet i Fædrelandsvennen startet på prosjektet om iranske krigsfartøy.

– Jeg skulle finne et illustrasjonsbilde til en annen sak, og i søket dukket det opp et bilde av en iransk båt. Og jeg tenkte, hm, har jeg sett dette bildet før, sier han fra scenen under helgens SKUP i Tønsberg.

Prosjektet deres fikk også hederlig omtale og diplom under utdelingen av IR-prisen samme kveld.

Gravesaken har de jobbet med av- og på i flere år.

I 2011, i forbindelse med Wikileaks, ble det kjent at amerikanske myndigheter var bekymret for at båter fra Mandal Båtservice i Norge ble utstyrt med våpen da de ble solgt til Iran.

Journalist og fotograf Kyrre Lien vant IR-prisen for VG-reportasjen «Sommer i Butsja»

Den gangen intervjuet Fædrelandsvennen verftet i Mandal. Da sa direktøren at «Dette er redningsbåter. Ikke krigsfartøy» om båtene.

Da det tilfeldige bildet dukket opp sendte Leer-Salvesen innsyn til USA for å få mer informasjon. Han fikk beskjed om at det var et halvt års ventetid.

Da de ikke hadde hørt noe etter fristen, fikk de hjelp av en amerikansk advokat.

Da saksøkte de det amerikanske utenriksdepartementet og vant. Journalisten har også omtalt søksmålet. Høsten 2022 fikk Fædrelandsvennen innsyn i flere dokumenter.

10.000 dokumenter

Likevel trekker Leer-Salvesen fram at det er researchen som har ført til hovedfunnene.

I saken har de også jobbet med kildekontakt og slik fått mye informasjon om norske båter som er sendt til Iran.

Journalist Sondre Zachariassen fikk fullmakt til å komme inn i statsarkivet i Kristiansand.

Vil fjerne selvmordsparagrafen. Får motstand fra Aftenbladet-redaktør

– Vi gikk gjennom cirka 10.000 dokumenter, sier Zachariassen.

De startet også å lete etter dokumenter og informasjon i Iran, og søkte på persisk etter dokumenter.

– Selv om iran er et diktatur, så er de glade i å promotere seg selv. Selv om det er propaganda, så er det alltid noe sant i propagandaen, så det gjelder bare å finne det.

Verktøyet Google Lens og åpne kilder slik som forsvarsdepartementets sider, iransk YouTube og vanlige aviser med bildegalleri, kunne de sette sammen med annen informasjon ga flere resultater.

Via satellittbilder trålet journalisten den iranske kysten.

Slik fant de blant annet ut hvilke båter som var solgt til regimet, hva de ble brukt til og at Iran piratkopierer teknologi og bygger egne båter basert på de norske.

– Jeg har finkjemmet den iranske kysten etter båtene, sier han.

Olav Njaastad, Eivind Kristensen, Tarjei Leer-Salvesen, Connie Bentzrud, Sondre Zachariassen og Jan Oddvar Eide har jobbet med graveprosjektet for Fædrelandsvennen.

Blitt brukt i kapring

Journalist Eivind Kristensen sier det også ble en motivator for å finne ut om saken har noen ofre og er påvirket av at båtene fra Mandal er blitt krigsfartøy.

Derfor lagde de en liste med alle hendelser mot skip som hadde blitt kapret fra 2018 og fram til i dag.

Av 30 hendelser så de at i et tilfelle hadde en slik båt som opprinnelig var fra Mandal blitt brukt til å kapre et sørkoreansk skip.

Connie Bentzrud, Jan Oddvar Eide og Olav Njaastad (reportasjeleder) har også vært med på prosjektet.