Vil fjerne selvmords-paragrafen. Får motstand fra Aftenbladet-redaktør

(TØNSBERG): Under SKUP-konferansen la «fireni-utvalget», som skal se på revidering av Vær Varsom-plakatens punkt om omtale av selvmord, frem funn etter en større spørreundersøkelse i bransjen.

Ny undersøkelse: Mediene unngår å omtale selvmord grunnet usikkerhet

Etter fremleggingen ble tematikken debattert.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, journalist i Fædrelandsvennen, Jan Oddvar Eide, og Synnøve Åsebø, nyhetssjef i VG, diskuterte hvordan de jobber med temaet.

Åsebø forteller at VG i sakene om «Døden bak murene» - om selvmord i norske fengsel - var dette utfordrende.

– Vi fant flere ting vi hadde ønsket å gå videre med. Men vi måtte såpass ned i detaljer om metode, at det ville bryte med punktet, sier hun og legger til:

– Man er jo redd for en smitteeffekt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mener punktet bør strykes

Eide sier at sakene til VG, og hvilke valg de måtte gjøre, var en alvorlig vekker for han.

– Vi stopper der samfunnsoppdraget vårt er så opplagt. Det er ikke der vi skal være.

Eide mener punktet bør strykes.

– Hele Vær Varsom-plakaten er god hele veien. Men man får ikke debatt når vi har 4.9–punktet. Resten av plakaten beskytter oss, og hensynet til de pårørende.

Sortland er ikke enig, og mener punktet ikke må fjernes.

– Det må ikke bli en «kardemommelov»-plakat, sier hun.

Kjelling Nybø mener det ikke er riktig å fjerne punktet.

– Det hadde vært en fordel om vi slapp å ha egne punkter i plakaten på spesielle temaer. Vi har ikke på terror. Mange spør om vi skal ha på KI nå. Men vi har hatt et punkt om selvmord siden 1936. Nå har vi en undersøkelse som bekrefter at det er usikkerhet. Jeg tror ikke det er rett å ta det ut, sier hun.

Kjelling Nybø legger til:

– Det er ikke vår oppgave å redusere antall selvmord i samfunnet.

Unngår saker

Kjelling Nybø mener at mediene kan gå lengre enn de gjør i dag.

– Det er ikke de store, omfattende sakene som er vanskelig. Det er breaking-journalistikken som er vanskelig, sier hun.

– Vi skriver om store leteaksjoner, og så blir det stille. Selv operasjonssentralene sier «dette er noe dere ikke omtaler». Men jeg mener vi kan fortelle mer, sier Kjelling Nybø.

Fra salen blir det påpekt at det også er mange selvmordsforsøk. Og at pressens rolle er å fortelle om samfunnsansvaret rundt, slik som ressurser som brukes i helse eller leteaksjoner.

Kjersti Sortland forteller at det er samfunnsrelevante saker hun ikke har satt journalister til å lage fordi det innebærer å fortelle om selvmordsmetode.

– Grunnen til at jeg lar være er fordi jeg må tro på psykologene som sier at hvis vi skriver om dette, vil det smitte. Og hvilken redaktør vil ta det ansvaret?, sier hun

Kjelling Nybø sier at det ikke er tvil om at det er et vanskelig tema.

– Vi får henvendelser fra mange. Og mange av de som ringer oss er de som er rimelige beviste på utfordringene. Og undersøkelsen her tyder på at jo mer man jobber med det, jo mer innser man at det ikke finnes noen «quick fix», sier hun.