Christian Strand møtte seg selv i døren: – Aldri kjent på det fysiske ubehaget

(MARIENLYST): – Jeg ville aldri laget denne serien for ti år siden. Da hadde jeg ikke vært trygg nok til å lage den.

Det sier NRK-journalist og programleder Christian Strand når Medier24 møter ham på Marienlyst sammen med prosjektleder Kjersti Brokhaug.

Brokhaug har regi på den nye NRK-serien «Gitt bort», sammen med Ingrid Løvsland og serieproducer Gry Frimann.

Her utforsker Christian Strand sin egen sårbare og ukjente adopsjonshistorie.

Strand ble adoptert fra Indonesia som baby. Men i løpet av 43 år har han aldri undersøkt sin egen bakgrunn - eller vært interessert i det. 

Før nå.

Ble usikker

Ideen om å utforske sin egen ukjente fortid har hatt en lang vei, forklarer Strand.

Allerede i 2019 kjente han på motivasjon for å pitche en ide til serien om hvorfor Indonesia ikke har hatt noen plass i livet til Strand - selv om han er født der.

– I mitt tv-hode så ønsket jeg å ha med tv-seerne på denne reisen. Jeg hadde sett for meg at det var naturlig, siden jeg hele tiden har drevet med tv.

Strand ble tidlig et kjent fjes for nordmenn. Mange kjenner han som pikkoloen Knut Arne Olsen på Hotel Cæsar mellom 2000 og 2002, men også som programleder for et utallige tv-program.

Allerede så tidlig som i 1992 debuterte han som programleder for Midt i smørøyet.

– Da jeg først tok den til NRK, så handlet det om at jeg ville oppleve kulturen og menneskene, for så å speile det opp mot meg.

Tilbakemeldingen fra NRK var positiv, men de mente at det kunne handle om mer enn at Strand skulle reise ned og oppleve Indonesia.

– Da ble jeg litt usikker, forteller programlederen.

Dokumentar og samfunnsavdelingen i NRK fikk likevel muligheten til å forvalte hva som ligger i denne ideen.

Teamet bak «Gitt bort» står også bak «Helene sjekker inn», «Uønsket» med Leo Ajkic og «Håpets marked» med Lisa Tønne.

– Da fikk jeg en trygghet og tenkte at dette er en gjeng som kan forvalte min historie med respekt. Jeg ville virkelig gjøre denne serien ordentlig. Det skulle ikke være den første pitchen min. Det skulle være noe som kan berøre mange, men som jeg kunne stå trygt i etterpå.

Dermed ble det en uvant programleder-rolle for den rutinerte tv-mannen.

– Jeg opplever ikke at dette er en rolle, men at dette er meg.

Samtidig har teamet jobbet med å fjerne lag fra programleder-rollen underveis.

– Min autopilot ligger i å presentere ting, være tilgjengelig og imøtekommende, samtidig som jeg setter en distanse, forklarer Strand.

– Et indre håndbrekk 

På et tidspunkt endte journalisten Strand opp med å møte mennesket Strand i døren.

Strand drar ned til Nederland og Amsterdam for å møte to kvinner som også er adoptert fra Indonesia på samme tid som han. Utgangspunktet var en journalistisk reise.

Men i researchen oppdaget Kjersti Brokhaug opplysninger om Strand som han ikke kjente til. Da måtte programlederen finne ut hva han ville med denne reisen.

– Da skjønte jeg at dette ville handle om min adopsjon, selv om jeg i utgangspunktet tenkte at det ikke ville handle om meg.

Strand forteller at han hadde hatt høye skuldre i en uke, men skjønte ikke hvor bekymret han hadde vært før han sto i Amsterdam.

– Jeg hadde tenkt at jeg skyver journalisten foran meg og lar ham ta seg av spørsmålene på en proff måte - slik jeg har gjort i utallige år. Men når jeg sitter der og intervjuer dem, så merker jeg at jeg stiller spørsmålene som Christian.

Som journalist ville Strand normalt gravd dypere. Nå måtte Strand vurdere hvor langt journalisten skulle gå for å påvirke personen bak.

– Men da er det et indre håndbrekk som sier: «Er du sikker på at du vil gå inn den døren som nå er åpen? Fordi du må forholde deg til det.» Det er vanskelig å balansere journalisten som løper etter ballen, og Christian som frykter.

Brokhaug forteller at de snakket grundig gjennom hvordan de skulle gjøre det før Strand dro med regi og fotograf til Amsterdam.

– Dette var ett av punktene vi ikke så komme. Vi måtte sette oss ned og snakke om hva du tenker, hva du føler på, hvor tett kan vi gå.

Hun trekker frem at Strand hadde en håndbrekk-klausul hvis han trengte pause, eller om ting gikk steder han ikke var klar for.

De jobbet også frem en metodikk for å skape et trygt rom.

– Først ga Christian tillatelse for at han ville dit og vise de sidene som jeg kjenner som mennesket, ikke bare det flinke og proffe Christian som folk har sett før.

– Ubehaget

I serien - som består av fire episoder - møter også Strand to andre nordmenn som er adoptert: Priyangika Samanthie og Magnus Helio Holen.

Brokhaug synes det var fint at det er tre adopterte som har hver sin historie.

– Slik kunne Christian eie sin egen historie og det som tilhører dem. De andre har ulike holdninger til adopsjon og det å bli adoptert - også møtes de underveis og utfordrer hverandre.

Også Strand synes det var fint at de andre tok seg av sin historie. Han påpeker at det finnes 20.000 adopterte fra utlandet i Norge, og alle har ulik tilnærming og hver sin historie.

– Som vanlig journalist ville jeg hørt på argumentene til begge sider. Men denne gangen har jeg gått i midten og fokusert på det jeg mener.

Samtidig er han klar på NRK-journalistens oppgave.

– Jeg skal også stille de vanskelige og kritiske spørsmålene, selv om jeg fysisk kjenner på ubehaget. Jeg har intervjuet mange, men jeg har aldri kjent på det fysiske ubehaget for at dette skal rokke med min egen eksistens, sier Strand.

Programlederen er klar på at han ikke hadde klart denne reisen alene.

– Føler du at du endret deg også som programleder?

– Jeg fikk mitt første programlederkurs i NRK da jeg var 12 år. De samme kursene har jeg tatt på nytt utallige ganger, og jeg har blitt veldig flink til det. Men det «kurset» jeg nå har vært gjennom dette året, har spilt på helt andre programleder-strenger.

– Det er personlige strenger som har gitt meg en helt annen styrke. Nå kjenner jeg at jeg kan formidle på denne måten også. Jeg føler jeg har vokst ordentlig på det jeg har gjort nå.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

NRK-profilen utforsker egen adopsjonshistorie

Dette mener NRK-profilen er «årets flause»: – Må ha sovet på vakt