Dekningen av lab-hypotesen er krutt for medie­skeptikerne – men reaksjonene er også faglig interessante

Svarer på Helge Lurås' debattinnlegg «Mediene kan lære noe av de som faktisk tør å utfordre de med «definisjonsmakt»».

Med utgangspunkt i dekningen av koronavirusets opphav, forsøker jeg å påvise noen mekanismer i tillitsforholdet mellom publikum og media. I mitt innlegg nevnte jeg i forbifarten at Resett har gitt lab-hypotesen sporadisk dekning. Ordvalget synes å ha blitt tatt ganske tungt der i gården, i flere oppslag de har laget etterpå er både jeg og media ellers skjelt ut etter høystemte noter.

Denne diskusjonen bør ikke handle om Resetts syn på journalister – det er godt kjent fra før – men hvordan vi kan unngå å sende fra oss unødvendige gavepakker til dem og andre medieskeptikere. Blant annet fordi det også vil gjøre journalistikken vår bedre.

DEBATT:

Slik ble jeg en konspirator

Jeg tar til etterretning at resettsjef Helge Lurås synes de fortjener skryt. Poenget mitt bekreftes imidlertid ettertrykkelig. For dem som hevder at de såkalte «mainstream media» ikke er til å stole på, er dekningen av lab-hypotesen takknemlig ammunisjon. Det brukes, som vi ser, for alt det er verdt.

Det er ikke mulig å ta høyde for all mulig vranglesing av sakene vi lager, men nettopp i dekningen av lab-hypotesen tror jeg vi som jobber som journalister kan hente nyttige erfaringer, om hva som skjer med tilliten når media lar være å dekke spørsmål som en stor minoritet opplever som vesentlige. Om hvordan det føles å være opptatt av spørsmål som er utdefinert, i dette tilfellet som en konspirasjon.

Vi må ikke og vil ikke gi opp å bygge tillit hos dem som ikke deler det store flertalls syn på saker. Skal vi få det til kan vi ikke ta for gitt at alle er enige om hvordan verden er skrudd sammen, for så å ordlegge oss deretter.

Derfor er dekningen av lab-hypotesen en spennende case, hvor vi gjennom en skikkelig evaluering kanskje kan finne ut hvor og hvorfor det brast, og bedre forstå hvordan tilliten til oss journalister påvirkes når slikt skjer. Ikke minst, kanskje kan vi gjøre funn som har overføringsverdi til dekningen av andre viktige samfunnsspørsmål.

DEBATT:

Mediene kan lære noe av de som faktisk tør å utfordre de med «definisjonsmakt»