Christian Kråkenes, journalist i NRK.
Foto: Olav Bye
DEBATT:
Slik ble jeg en konspirator
«At pandemien skulle starte naturlig, i samme by som det ble forsket på koronaviruset i et laboratorium, var en tilfeldighet som vekket nysgjerrigheten min», skriver NRK-reporter Christian Kråkenes.
I over et år har jeg lurt på om det er hold i hypotesen om at koronaviruset slapp ut av et laboratorium i Wuhan. Det begynte godt, med journalister som stilte de nysgjerrige spørsmålene man skal stille, da fagfolk la fram sine bekymringer. Så ble det slutt.
Spørsmål om hvorvidt et laboratorium i Wuhan spilte en rolle i starten av pandemien ble slått beinhardt ned på – som en konspirasjonsteori. En hypotese jeg selv syntes fortsatt fortjente pressedekning, fordi det var så mange ubesvarte spørsmål, var stemplet ut som uforstand.
Var jeg i ferd med å bli en av disse konspirasjonsteori-folka sjøl?
Jeg har ikke full oversikt, men meg bekjent er det kun Minerva som har fulgt denne saken fortløpende. Dekningen har etter mine begreper hatt et bredt kildetilfang, vært nyansert, og omfangsrik. Dette har for egen del vært min viktigste kilde til oppdatert informasjon om lab-hypotesen. Jeg er imponert over at nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm har evnet å stå dette løpet ut.
Resett og Document har helt sporadisk levert korte saker om temaet, kanskje motivert av at spørsmålet ble politisert av USAs president Donald Trump.
Ellers mer eller mindre tyst.
Jeg var ikke i tvil om at saken burde dekkes bredere. At pandemien skulle starte naturlig, i samme by som det ble forsket på koronaviruset i et laboratorium, var en tilfeldighet som vekket nysgjerrigheten min. Men av en eller annen grunn syntes det store flertall av journalister å vurdere spørsmålet annerledes. Det som skjedde så overrasket meg.
Jeg begynte å lure på hvilke andre saker kolleger holder seg unna – fordi de er for kontroversielle. Terskelen for å diskutere dette med andre enn mine nærmeste venner ble for høy.
Jeg kunne fornemme noe av tankegangen til dem som knytter all mulig ulykke til 5G-utbyggingen. Eller dem som ikke vaksinerer barna sine. Eller dem som forfekter Eurabia-teorien. Tankegods jeg, som det store flertall av befolkningen, ser på som spinnville, og heller ikke ser noe poeng i å behandle journalistisk – i hvert fall ikke utover å legge ut noen av de skråsikre analysene fra faktisk.no.
Nå kjenner jeg en lettelse over at lab-hypotesen endelig blir behandlet seriøst igjen, om jeg skal tro nyhetsdekningen er jeg visst ikke interessert i en konspirasjonsteori likevel.
Men jeg kjenner også en skuffelse. Konspirasjonsteoretikerne har fått et eksempel som kan brukes som kronbevis på at man ikke skal stole på «mainstream media».
Jeg vet ikke hvilken lærdom vi skal trekke av måten vi journalister har håndtert lab-hypotesen på. Men det er et godt sted å begynne om man vil forstå den mistilliten enkelte har til oss journalister.
Kanskje er norske mediers dekning av lab-hypotesen verdt å se på for medieviterne. Jeg mener en bred gjennomgang er på sin plass.
Selv bør vi journalister i hvert fall bli flinkere til å lage saker om de tingene folk lurer på, og ikke selv slutte å stille spørsmål bare fordi noen med definisjonsmakt finner det for godt å stemple hele saken som en konspirasjon.
Der sviktet mitt eget mot, og kanskje også noen av mine kollegers. Hvem vil vel lage en sak som bygger opp under en konspirasjonsteori?
