Helge Lurås, redaktør i nettstedet Resett.
Helge Lurås, redaktør i nettstedet Resett.

DEBATT:

Mediene kan lære noe av de som faktisk tør å utfordre de med «definisjonsmakt»

«Det er vel og bra at Kråkenes gjør en selvrefleksjon. Det er absolutt på sin plass. Men la meg korrigere ham ytterligere», skriver Helge Lurås

Publisert

NRK-journalist Christian Kråkenes kommer med en slag bekjennelse på egne og mediebransjens vegne når han i Medier24 skriver at spørsmålet om hvorvidt et laboratorium i Wuhan spilte en rolle i starten av pandemien fortjente mer pressedekning enn det fikk. Han selv var nysgjerrig, skriver han, men at slike hypoteser «ble slått beinhardt ned på – som en konspirasjonsteori». Han turte derfor ikke.

Kråkenes tar til orde for at mediebransjen bør prøve å lære noe av at de sluttet å stille spørsmål «bare fordi noen med definisjonsmakt finner det for godt å stemple hele saken som en konspirasjon. Der sviktet mitt eget mot, og kanskje også noen av mine kollegers. Hvem vil vel lage en sak som bygger opp under en konspirasjonsteori?» avslutter han.

Det er vel og bra at Kråkenes gjør en selvrefleksjon. Det er absolutt på sin plass. Men la meg korrigere ham ytterligere. For han nevner også Resett i sitt innlegg.

«Jeg har ikke full oversikt, men meg bekjent er det kun Minerva som har fulgt denne saken fortløpende. Dekningen har etter mine begreper hatt et bredt kildetilfang, vært nyansert, og omfangsrik. Dette har for egen del vært min viktigste kilde til oppdatert informasjon om lab-hypotesen. Jeg er imponert over at nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm har evnet å stå dette løpet ut,» skriver Kråkenes før han også vier oss et besøk:

«Resett og Document har helt sporadisk levert korte saker om temaet, kanskje motivert av at spørsmålet ble politisert av USAs president Donald Trump.»

Her er kommer det nok til syne at han ikke har full oversikt. For Resett har skrevet om hypotesen om at viruset kunne være menneskeskapt og ha lekket fra et laboratorium, med eller uten hensikt, helt siden februar 2020. Resett var også første medium i Norge som skrev om alvoret i situasjonen i Wuhan og varslet at det kunne bli en global krise. Den 9. februar 2020 skrev jeg kommentaren «Coronaviruset kan skape en global krise – og du er neppe forberedt». Først 12. mars, over natten, reagerte regjeringen Solberg og øvrige norske medier.

Den 14. februar 2020 nevner Resett for første gang hypotesen om at viruset er fremskapt i et laboratorium. Vi hadde ytterligere en artikkel 18. februar. I april hadde vi fire artikler med omtale av hypotesen og det samme antallet i mai.

Artiklene i februar er verdt å påpeke fordi Kråkenes spekulerer i at vi skriver om laboratoriumshypotesen fordi «spørsmålet ble politisert av USAs president Donald Trump». Men Trump og hans folk begynte ikke å snakke offentlig om denne hypotesen før i april, lenge etter at Resett skrev om det første gang.

Minerva, som Kråkenes gir så mye skryt til, begynte så vidt vi kan se ikke å skrive om denne hypotesen før den 2. juli 2020 da de gjorde et intervju med Birger Sørensen. Det var prisverdig at de faktisk gjorde, men Resett skrev om Birger Sørensens forskning allerede 4. juni. Det var også tre dager før NRK skrev om det.

Siden juli i fjor har Resett skrevet 26 artikler som omtaler hypotesen om en lekkasje. Jeg skulle mene det er mer enn «helt sporadisk og korte saker». Men vi har også gitt spalteplass til motforestillingene. Blant annet har vi publisert artiklene fra Faktisk.no, inkludert deres artikkel fra 24. september 2020 med tittel: «Fortsatt ikke gode beviser for at koronaviruset kom fra en lab».

Det avdekkes nå gjennom epostene fra smittevernsjef Anthony Fauci hvilken rolle han spilte i å stemple lekkasjehypotesen som en konspirasjonsteori. Heller ikke disse eposten skriver NRK eller andre hovedstrømsmedier om. Det er påfallende og noe som tyder på at det problemet Kråkenes mener å ha identifisert, sitter dypt.

De som vil ha kritisk journalistikk i dette landet, må kanskje inkludere Resett i sitt daglige nyhetskonsum. Men det er nok noe journaliststanden heller ikke kommer til å innrømme, i den grad de da overhodet forstår nytten av å følge med på noen som faktisk tør å utfordre konsensus når en «definisjonsmakt finner det for godt å stemple hele saken som en konspirasjon.»

Powered by Labrador CMS