Brennpunkt-journalisten om «Den sorte svane»: – Den mest uærlige rammen jeg har vært med på

(ULLEVAAL STADION): Under Lyddager fortalte journalist og dokumentar­filmregissør i NRK, Martin Gaarder, hvordan det var å jobbe med den omstridte dokumentaren «Den sorte svane».

Garder var sammen med Tor-Arne Vikingstad de to NRK Brennpunkt-journalistene som samarbeidet med TV 2 Danmark om serien.

Serien eksponerer gjengkriminelles metoder for hvitvasking og økonomisk triksing, ved hjelp av muldvarpen Amira Smajic og skjulte kameraer på hennes kontor. Smajic forteller at hun selv har drevet med den typen hvitvasking før, og vil hjelpe journalistene.

– Absurd

I løpet av arbeidet med serien, oppdaget de danske skaperne at Smajic fortsatt gjorde kriminelle handlinger, som ikke var forenelige med avtalen.

Det ble bestemt at Smajic skulle konfronteres i et eget intervju med TV 2. Men før konfrontasjonen, ville NRK–journalistene ha et eget intervju med henne, uten at hun visste at hun var avslørt.

– Jeg var der «undercover». Hun skulle ikke vite at jeg var med i produksjonen. Jeg dro under dekke av å være nyhetsjournalist for NRK. For det å ha bånd til henne kunne være farlig, sier Gaarder og legger til:

– Det var absurd å snakke med henne som at alt var bra. Det var den mest uærlige rammen jeg har vært med på, sier Gaarder om intervjuet.

To uker senere skulle de danske skaperne konfrontere Smajic, men samme dag får hun nyss om at hun er avslørt og ringer produsenten. I lydopptaket, som er med i serien, truer hun både produsenten, og de andre journalistene. 

– Amira var en slags medarbeider som vi allerede i utgangspunktet visste at vi ikke kunne stole på.

De står bak en av NRK Brennpunkts mest omtalte dokumentarer: – En tung prosess

Fikk egen «risk assesment»

Med tanke på hvilke miljø serien tar tak i, var sikkerhet noe som ble tatt alvorlig. De to NRK–journalistene reiste blant annet til København for å ha møte med et sikkerhetsselskap hvor de fikk en såkalt «risk assesment» med tiltak for å ivareta egen sikkerhet under og etter prosjektet.

 Risikoen ble gradert som høy, både før og etter publisering. De fikk også om lag 30 forslag til tiltak.

– Og det er veldig vanskelig å etterleve.

Gaarder legger til at han ikke har vært redd under prosjektet.

– Det tror jeg rett og slett er fordi de vi samarbeidet med i Danmark var i så ekstremt mye større fare. Så det føltes feil å rundt og være redd i Norge.

Men likevel var arbeidet med prosjektet svært hemmelig.

– For Skandinavia er lite. Det er forgreninger fra disse bandene i Danmark til Norge. Og plutselig kjenner noen hverandre. Så Vi måtte holde fullstendig kjeft, sier han og påpeker at det var bare to personer i Brennpunktredaksjonen på 22 personer som visste hva som foregikk.

Dette sier Viggos fetter om møtet med VG og NRK

Uenige om identifisering

Den danske redaksjonen og NRK var også uenige om hvem av personene i serien som skulle identifiseres. I første episode var det det Gaarder kaller «småfisk».

– Der ville TV 2 kjøre full identifisering, men det ønsket ikke vi.

Han forklarer at det ville blitt et kjempeproblem, fordi dette ville gjøre det mulig for aktørene å saksøke TV 2 og vise til at NRK tok andre valg.

– Dette gjorde at vi bestemte oss for å klippe de tolv minuttene ned til to minutter, slik at vi kunne sladde ansiktene. Hadde vi beholdt samme lengde som de, måtte vi ha identifisert alle, forklarer Gaarder.

Han sier det var identifiseringene som var de vanskeligste presseetiske vurderingene.

– Men så har avsløringen ikke kraft hvis man ikke identifiserer.

Gaarder sier de har fått kritikk for at det ikke er snakk om store beløp, så det ikke var dramatisk nok for å rettferdiggjøre identifisering.

– Det var småpenger i det store bildet. Men jeg har tatt veldig til orde for at dette er veldig vesentlig på andre måter. Metodikken, moduset og det at vi får høre samtaler om hvordan man går fram for å hvitvaske, sier Gaarder.