Gjengen bak NRK Brennpunkt dokumentarserien Omsorg bak lukkede dører. Bak f.v: fotograf/klipper Rune A. Hansen, gravejournalist Arne Fredrik Næss, fotograf Jon Anton Brekne, prosjektleder Cecilie Ellingsen. Foran f.v: klipper Stephan Reis, regi Ellen Benedikte Kasnes og gravejournalist Louise Scharff Thommessen.Foto: Endre Simonsen
De står bak en av NRK Brennpunkts mest omtalte dokumentarer: – En tung prosess
– I Brennpunkts historie så er det ganske unikt med det gjennomslaget vi har nå, sier prosjektleder Cecilie Ellingsen om responsen etter «Omsorg bak lukkede dører».
(MARIENLYST): På et digitalt redaksjonsmøte i NRK Brennpunkt for to år siden, pitchet gravejournalist Ellen Benedikte Kasnes at hun gjerne ville se mer på eldreomsorgen.
Kasnes forklarer at hun liker å jobbe med de sakene som har med mennesker å gjøre.
– Tidligere har jeg laget saker på temaer som psykiatrien og mennesker med funksjonsnedsettelser. Jeg tenkte: hvem andre er det som ikke kan rope så høyt. Det begynte litt undrende me hvordan de i eldreomsorgen egentlig har det, sier Kasnes til Medier24.
– Etter det begynte ballen å rulle, legger hun til.
Prosjektleder har vært Cecilie Ellingsen. I tillegg har også flere jobbet med det tekniske bak serien og Ellingen trekker frem gravejournalist Johanna Magdalena Husebye.
Teamet forteller at de trodde i utgangspunktet det ville være enklere å lage dokumentaren enn det ble, da eldreomsorgen er noe som berører alle.
– Det var en tung prosess i starten å få folk til å
stille. De ville gjerne fortelle i en time eller to. Men på slutten av samtalen sa de at
de ikke ønsket at sin mor skulle på tv, da de synes det var uverdig. Det var mye stang ut, forteller Kasnes.
Noen caser som var aktuelle fikk plutselig sykehjemsplass, mens noen gikk bort.
Næss forteller at de ønsket å følge noen som var midt i prosessen.
– Det var veldig mange som hadde historier om sin
døde far eller mor, og hvordan de ble behandlet på sitt siste. Men vi vil
veldig gjerne ha noen vi kan følge, og kunne se og oppleve her og nå, sier Næss.
Thommessen mener at seerne ikke ville fått den samme tilknytningen til personene som kommer frem i serien, om hendelsene ble fortalt fremfor for å bli vist.
– Mange av dem som har sett serien har kommentert at de får en opplevelsen av å være i
deres sko. Det er noe med å ta problemet når det oppstår i
livene deres, og ikke se tilbake på et problem som har vært.
– Det koster
I begge episodene av «Omsorg bak lukkede» dører får publikum et innblikk i hvordan en del eldre ikke får den hjelpen de trenger og har krav på fra pleierne som besøker dem gjennom bruk av skjult kamera.
– Når skjønte dere at historien ikke kunne bli
fortalt uten bruk av skjult kamera?
– Det handler om at historiene hadde to sider. Du hadde de eldre og deres pårørende som fortalte sin historie. Alle
de vi har filmet har først klaget. Men da fikk de respons fra sykehjemmene eller hjemmetjenesten om at de så annerledes på saken, svarer prosjektleder Ellingsen.
Redaksjonen bestemte seg derfor for å bruke skjult kamera for å finne ut hva som faktisk var riktig.
Ellingsen understreker at de måtte ha en ekstremt god grunn til å bruke skjult kamera.
Avgjørelsen ble også etterfulgt av en diskusjon innad i redaksjonen om de skulle vise bildene, hva de skulle vise og hvordan.
– Vi kunne opplyst at vi hadde brukt skjult kamera, også bare fortalt
det vi fant samtidig som vi viser bilder av blokken til Lilly. Men hadde folk reagert på
den måten som de gjør nå, spør Ellingen før hun svarer på sitt eget spørsmål:
– Jeg tror ikke det.
– Unikt
For reaksjonene på hva som kom frem i dokumentarserien har ikke latt vente på seg.
Ifølge Næss har redaksjonen fått inn rundt 300 tips, og Brennpunkt har blitt referert til over 500 ganger etter publisering gjennom Retriever, opplyser han.
– Så dere for dere de reaksjonene som kom etter publisering?
– Nei, dette kunne vi ikke forutse. I Brennpunkts historie
så er det ganske unikt med det gjennomslaget vi har nå. Men vi hadde en god
følelse etter hvert når vi så hvor fin dokumentaren ble, svarer Ellingsen.
Næss forteller at det oppleves som meningsfylt å få gjennomslag gjennom at saken har skapt debatt i ettertid.
Hele teamet understreker at de har dyp respekt for personer som jobber i helsesektoren.
– Det er ingen stor og stygg ulv her. Men det er et system som er vanskelig å få til å gå opp, fordi det er mange eldre og ikke dimensjonert for nettopp det. Så det er viktig at folk heier på de ansatte. Det gjør vi også, selv om vi filmer dem i skjul. Programmet burde vise at de er helt avgjørende, sier Thommessen.
Prosjektleder Ellingen er klar på at slike prosjekter er omfattende og krever ressurser.
– Vi er et stort team som har tenkte nøye gjennom uttrykket og hvordan bygge historien. Dette kommer ikke av seg selv og det koster. Det krever både ressurser, engasjement og arbeid, sier Ellingsen.