I høst kommer VG-journalist Håkon F. Høydal med boken «Krutttårnet».
Boken er basert på gamle dagbøker etter farfaren, som var sjelesørger for
Vidkun Quisling i tiden han satt i fengsel før han ble skutt. Høydal har fra
før skrevet boken «Frihetens Øyeblikk» om Abida Raja.
Høydal forteller til Medier24 at historien om farfarens rolle
har vært i familiens eie i mange år.
– Så er det ofte slik med historier
som er en nær, det kan være vanskelig å skjønne at det er en historie der.
Da han i 2015 nevnte historien til kollega Lars Christian Wegner i VG, kom beskjeden.
– Han var den første som sa «men
dette må du jo skrive om».
Så likheter med egen brevkorrespondanse
Han valgte da å skrive en lengre artikkel i VG i 2015 om historien.
Det var første gang noe av det som sto i dagboken ble publisert.
Etter artikkelen ble dagboken lagt litt vekk, mens Høydal
jobbet med VGs avsløring av verdens største overgrepsforum, som ble publisert i
2017. I 2019 kom podkasten «Hunting Warhead», som var et samarbeid med CBS.
– I ettertid skrev jeg flere brev
med en av overgriperne som nå sitter inne på livstid. Vi skriver ennå brev til hverandre. Og etter hvert som jeg
skrev brevene, så jeg likhetene mellom de og samtalene farfar hadde med Quisling,
sier Høydal, og forteller at det da ble tydelig at tematikken fremdeles var
aktuell.
– Etter å ha skrevet
ferdig boken om Abida Raja ble det tydelig for meg hvordan jeg kunne skrive
denne boken. Så den har vært på trappene i noen år, sier han.
Farfaren, Peder Olsen, var kjent som en av pionerene innen
sjelesorg, og hadde studert både teologi og psykologi.
– Taushetsbelagt for evig
Høydal forteller at den gjenlevende familien har vært positive
til at fortellingene fra dagboken nå får nytt liv.
– For farfar var dette noe
som absolutt ikke skulle offentliggjøres. Det var dagboknotater fra samtaler
mellom en prest og en mann i fengsel. Han mente nok at det var taushetsbelagt
for evig, sier Høydal, og legger til at faren, som også er prest, hadde de
samme kravene.
– Men da jeg snakket med
pappa om dette i forbindelse med VG-saken, ble vi enige om at det hadde gått
lang nok tid. Og siden Quisling ikke hadde noen etterkommere, var det flere
ting som trumfet taushetsplikten, sier han.
Og Høydal forteller at det å stå så nær en historie er
vanskelig.
– Samtidig er det spennende å
dykke ned i historien til farfar, som levde så tett på norgeshistoriens største
hendelser. Og for å tolke det farfar skrev om Quisling, må jeg forstå hvordan farfar var.
Kommer like før filmen
VG-journalisten sier at noe av det fantastiske med den
førdigitale tiden, er hvor mye folk skrev ned.
– Farmor og farfar skrev hele
tiden, så det har vært mye materiale.
I tillegg til å ha skrevet om dagboken, har Høydal også gitt regissør Erik Poppe tilgang til dagboken. Det har blitt til filmen «Quislings
siste dager», som har premiere på kino bare to uker etter at boken kommer ut.
– Det som blir spennende er
hvordan Poppe har tolket boken om farfar. Filmen er jo en fiksjonsfilm, som tar
utgangspunkt i de samme hendelsene som jeg beskriver dokumentarisk, så det blir
spennende.
– Nå har du gitt ut to bøker.
Blir det flere?
– Nå er jeg jo godt i gang
med å stjele titlene til Jens Bjørneboe. Begge bøkene mine har tatt titler fra
hans verk, både fordi de passer godt, og fordi det for meg er en heder til
Bjørneboe. Så hvis det blir flere bøker, må jeg vel fortsette med de titlene,
sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
