VG-journalist med ny bok: – For farfar var dette noe som absolutt ikke skulle offentliggjøres

Håkon F. Høydal har gjort farfarens dagbok om samtalene med Quisling om til boken «Krutttårnet».

Torill Hovd Henriksen Journalist

Publisert 19.07.2024 - 11:41 Sist oppdatert 19.07.2024 - 18:07

I høst kommer VG-journalist Håkon F. Høydal med boken «Krutttårnet». Boken er basert på gamle dagbøker etter farfaren, som var sjelesørger for Vidkun Quisling i tiden han satt i fengsel før han ble skutt. Høydal har fra før skrevet boken «Frihetens Øyeblikk» om Abida Raja.

Høydal forteller til Medier24 at historien om farfarens rolle har vært i familiens eie i mange år.

– Så er det ofte slik med historier som er en nær, det kan være vanskelig å skjønne at det er en historie der.

Da han i 2015 nevnte historien til kollega Lars Christian Wegner i VG, kom beskjeden.

– Han var den første som sa «men dette må du jo skrive om».

Så likheter med egen brevkorrespondanse

Han valgte da å skrive en lengre artikkel i VG i 2015 om historien. Det var første gang noe av det som sto i dagboken ble publisert.

Etter artikkelen ble dagboken lagt litt vekk, mens Høydal jobbet med VGs avsløring av verdens største overgrepsforum, som ble publisert i 2017. I 2019 kom podkasten «Hunting Warhead», som var et samarbeid med CBS.

– I ettertid skrev jeg flere brev med en av overgriperne som nå sitter inne på livstid. Vi skriver ennå brev til hverandre. Og etter hvert som jeg skrev brevene, så jeg likhetene mellom de og samtalene farfar hadde med Quisling, sier Høydal, og forteller at det da ble tydelig at tematikken fremdeles var aktuell.

– Etter å ha skrevet ferdig boken om Abida Raja ble det tydelig for meg hvordan jeg kunne skrive denne boken. Så den har vært på trappene i noen år, sier han.

Farfaren, Peder Olsen, var kjent som en av pionerene innen sjelesorg, og hadde studert både teologi og psykologi.

VGs podkast-satsing på engelsk har passert én million nedlastinger

– Taushetsbelagt for evig

Høydal forteller at den gjenlevende familien har vært positive til at fortellingene fra dagboken nå får nytt liv.

– For farfar var dette noe som absolutt ikke skulle offentliggjøres. Det var dagboknotater fra samtaler mellom en prest og en mann i fengsel. Han mente nok at det var taushetsbelagt for evig, sier Høydal, og legger til at faren, som også er prest, hadde de samme kravene.

– Men da jeg snakket med pappa om dette i forbindelse med VG-saken, ble vi enige om at det hadde gått lang nok tid. Og siden Quisling ikke hadde noen etterkommere, var det flere ting som trumfet taushetsplikten, sier han.

Og Høydal forteller at det å stå så nær en historie er vanskelig.

– Samtidig er det spennende å dykke ned i historien til farfar, som levde så tett på norgeshistoriens største hendelser. Og for å tolke det farfar skrev om Quisling, må jeg forstå hvordan farfar var.

Kommer like før filmen

VG-journalisten sier at noe av det fantastiske med den førdigitale tiden, er hvor mye folk skrev ned.

– Farmor og farfar skrev hele tiden, så det har vært mye materiale.

«Action»-sommer for VG-profilen: – Det har nesten vært som en TV-serie med ny cliffhanger hver uke

I tillegg til å ha skrevet om dagboken, har Høydal også gitt regissør Erik Poppe tilgang til dagboken. Det har blitt til filmen «Quislings siste dager», som har premiere på kino bare to uker etter at boken kommer ut.

– Det som blir spennende er hvordan Poppe har tolket boken om farfar. Filmen er jo en fiksjonsfilm, som tar utgangspunkt i de samme hendelsene som jeg beskriver dokumentarisk, så det blir spennende.

– Nå har du gitt ut to bøker. Blir det flere?

– Nå er jeg jo godt i gang med å stjele titlene til Jens Bjørneboe. Begge bøkene mine har tatt titler fra hans verk, både fordi de passer godt, og fordi det for meg er en heder til Bjørneboe. Så hvis det blir flere bøker, må jeg vel fortsette med de titlene, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no