(STAVANGER): Under journalistkonferansen Stiv Kuling i
Stavanger ble drapet på Birgitte Tengs et tema.
NRK Rogaland-journalist Gisle
Jørgensen snakket med forsvarerne til mannen som står tiltalt for drapet, Stian
Kristensen og Stian Bråstein.
De fortalte om hvordan det var å ta på seg en så stor sak.
– Vi er vokst opp med denne saken, historien og alt det som
ligger i det. Det var en stor sak å gå inn i. Men vi har aldri tvilt på at vi
gjorde det riktige, sier Kristensen.
– Ble mye på bakgrunn
Bråstein fortalte at det gikk med mye tid til å finne ut
hvordan de skulle gripe an saken.
– I tillegg var det de første 14 dagene enormt med mediehenvendelser.
Og vi var ikke vant ikke det, det krevde mye tid å svare på dem, sier Bråstein.
Kristensen legger til at de visste at saken ble stor, men
ikke så stor som den er blitt.
– Vi har drevet som forsvarere i mange år, og bare tuslet
rundt og snakket med lokale medier. Men her var alt som kan krype og gå av
medier interessert. Og det holdt seg gjennom hele rettssaken, sier han.
Kristensen forteller også at han brukte mye tid på å snakke
på bakgrunn på journalistene.
– Vi forsto tidlig at det var smart å snakke med journalistene.
Nettopp fordi dere kjenner saken godt og dere har kontakter. Og så ble det mye
på bakgrunn, for at dere skulle forstå hva vi tenkte. Og det tror jeg var
fornuftig.
«Hva i helsikke er dette?»
De to forsvarerne dro i høst på hytta i flere uker for å
jobbe med saken. De ble spurt om det var for å få fri fra pressen.
– Dere har nummeret vårt, og det endrer seg ikke på hytta,
så det var ikke for å skjerme oss. Men det var mest for å klare å sluttføre tankerekker.
Det er mange nye problemstillinger som dukker opp i en slik sak, det å kunne
tilbringe hele dager med dette, var viktig, sier Bråstein.
Da rettssaken skulle starte i Haugesund i november, var
Presse-Norge samlet utenfor tingretten.
Da var bare én av forsvarerne
forberedt.
– Jeg har vært i fengslingen og avhørene, og jeg hadde sett
alle reportasjebilene stå rundt. Jeg hadde møtt det før. Jeg kjente igjen de
fleste ansiktene, og det var en trygghet for meg. Men Bråstein var ikke forberedt,
sier Kristensen.
Bråstein er enig:
– Jeg var overhodet ikke forberedt. Jeg tenkte «hva i
helsikke er dette?». Heldigvis, Kristensen tok den støyten, og jeg snek meg
unna, sier Bråstein.
Ingen brutt tillit
Og forsvarerne hadde ikke en klar mediestrategi.
– Vi bestemte oss tidlig for å være oss selv. Vi hadde ikke
en spesiell strategi, annet enn å snakke en god del på bakgrunn, sier Kristensen.
– Vi er fullstendig amatører på dette, vi har ikke vært med
på en sak med så stor interesse. Så strategien vår har vært å svare på det vi
synes det er fornuftig å svare på.
Og begge roser pressen for å være profesjonelle.
– Ingen har brutt tilliten ovenfor oss. Jeg sa til meg selv
at jeg ikke skulle lese det som ble skrevet, men så ombestemte jeg meg og leste
mye. Så har jeg tenkt etterpå at sakene var ordentlige, sier Kristensen og
legger til:
– Så reagerer jeg jo av og til på titlene, dere skal være så
tabloide. Men i sum kan vi ikke klage.
