Pressen og publikum forskjells­behandles i Tengs-saken: Burde de det?

Drøyt fire dager av rettsforhandlingene der en 52-årig karmøymann står tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs i 1995 er helt stengt for publikum.

Det bestemte Haugaland og Sunnhordland tingrett allerede 21. oktober, en knapp måned før rettssaken startet.

Det er i denne kjennelsen understreket at kvinner som tidligere har vært i forhold med tiltalte, rettsmedisinere og kriminalteknikere, en politibetjent som skal si hva som er funnet på tiltaltes digitale enheter (fordi her kan være straffbart materiale) og hans behandlende psykolog skal få forklare seg bak lukkede dører.

Hovedbegrunnelsen til retten er at hensynet til privatlivets fred og avdødes ærbarhet best ivaretas ved at publikum ikke får tilgang.

Pressen får være til stede, og gis heller ikke referatforbud.

– Retten finner pressen på en helt annen måte enn allmennheten vil kunne håndtere og bruke den informasjonen som fremkommer i forklaringene på forsvarlig vis, står det i kjennelsen.

Kun NTB får være med retten på stedet der Birgitte Tengs ble funnet drept

De første stengte dørene var tirsdag denne uka. Da forklarte en kriminaltekniker som har jobbet med drapssaken i senere tid seg. Deretter kriminalteknikeren fra 1995.

Onsdag var det befaring, og da var det kun én representant fra pressen som får være til stede tett på de involverte.

Neste uke etter skal obdusentene forklare seg, før en etterforskningsleder skal fortelle om sporsikring fra strømpebuksa til Birgitte og risikoen for kontaminering av DNA (forurensing) på denne.

Avgjørelsen er gjort gjennom en såkalt kontorforretning, altså har ingen møtt i retten for å argumentere saken, men partene er blitt kontaktet – og sagt ja.

Spørsmålet er om retten har gjort en grundig nok vurdering av forespørselen fra påtalemyndigheten.

Kanskje særlig når det gjelder sikring av DNA fra strømpebuksa, som kommer til å stå svært sentralt i rettens vurdering av tiltaltes tilstedeværelse – eller mangel på sådan – da Birgitte Tengs ble drept.

Rettsmøter skal etter domstolloven være offentlige, og forhandlingene og rettsavgjørelsene skal kunne gjengis offentlig.

Denne bestemmelsen er et viktig prinsipp i rettsstaten vår, og bør vurderes svært grundig hver gang dørene lukkes for publikum (og presse).

For ettertiden er det viktig at vitneforklaringene som kommer innenfor lukkede dører i det minste tas opp, slik at de kan ettergås senere – om behovet skulle melde seg.

Den tilsynelatende sjablongmessige tilnærmingen som tingretten her har hatt til spørsmål knyttet til en av de mest omtalte drapssakene i norgeshistorien, virker for dårlig fundert.

Slik dekker lokal­mediene Tengs-rettssaken: – Det er vår sak

Det er prisverdig at domstolen mener pressen i så stor grad ivaretar offentlighetens interesse gjennom sin tilstedeværelse og rapportering fra rettsforhandlingene.

Samtidig har pressen – senest bevist via gjennomgangen av Baneheia-saken – ikke nødvendigvis alltid gjort sin jobb så grundig som man må forvente.

Haugaland og Sunnhordland tingrett burde i større grad enn det som her er gjort vurdert grundigere om man skal lukke dørene ved hvert enkelt vitne, snarere enn å stenge dørene hele dager.

Det ville i det minste gitt et tydeligere signal om gode vurderinger, og sikret at publikum kan gjøre egne vurderinger av de bevis som legges fram.

———————————————-
Denne teksten ble først publisert hos Haugesunds Avis, og er gjengitt med tillatelse.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.