PFU flytter grenser

PFU karakteriserer avisenes kildegrunnlag som «tynt» i publiseringen av harde anklager mot Trond Giske om sex-trakassering under hotell-nachspielet i 2014. PFU er også «kritisk» til avisenes manglende forbehold i presentasjonen. Men etter «en samlet vurdering» er publiseringen likevel innenfor de akseptable.

Trond Giske om PFU-avgjørelsen: – Har senket standarden til presseetikken

Altså intet brudd på god presseskikk. «En samlet vurdering» er et begrep som utvalget gjerne tyr til når saker blir for vanskelige eller utvalget ikke tør formulere en presis kritikk av journalistisk metode.

De detaljerte påstandene om utilbørlige seksuelle tilnærmelser mot unge kvinner ble publisert samtidig i Schibsted og Polaris fem regionaviser Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Trond Giske mener den koordinerte publiseringen forsterket presset mot ham personlig.

Publiseringen av de to innklagede artiklene fant sted høsten 2020 i forbindelse med årsmøtet i Trøndelag Ap, hvor Giske var lederkandidat. Den ene varsleren sto fram med sine anklager to dager før valget, den andre en uke senere – og etter at Giske hadde trukket seg fra ledervalg, stortingsnominasjonen og alle andre verv i partiet.

Uten at det ble opplyst var de to varslerne gjensidige kilder for sine historier. Alle på nachspielet i 2014 var fulle. Ingen av de andre som var til stede hadde sett noe. Likevel er det nå innenfor presseetikken å rette noen av de tøffeste anklager vi har sett publisert mot en navngitt person, uten at det foreligger dokumentasjon.

Saken handler om punkt 3,2 i Vær Varsom-plakaten om kildekritikk og kontroll av opplysninger. PFU mener at dette ikke innebærer et absolutt krav om dokumentasjon. Det holder at framstillingen er troverdig og sannsynlig, og basert på opplysningskontroll så langt det lar seg gjøre.

«Tynnheten i kildegrunnlaget skal veies opp mot personens offentlige rolle og sakens sterke offentlige interesse», slik det ble uttrykt i utvalgets diskusjon.

Vi snakker altså om en glidende presseetisk skala. Det kan ikke være tvil om at PFU her er i ferd med å flytte grenser.

PFUs medlemmer la i møtet vekt på at anklagene om sex-trakassering ble framsatt av åpne kilder, som også var åpne om sin motivasjon for å stå fram.

Utvalgets mest erfarne medlem, Stein Bjøntegård i NRK, var ikke nådig i sin vurdering av det journalistiske håndverket: «Det publiserte kildegrunnlaget er tynt. Det er ikke en innertier. Det er ikke perfekt og har klare mangler. En merkelapp som frikjent får presedens. Jeg vil at listen skal ligge høyere».

Uklar grense­oppgang i Giske-saken

Han ville likevel akseptere at uttalelsen konkluderte med at avisen går fri på grunnlag av «en samlet vurdering». En slik konklusjon forutsetter imidlertid at uttalelsen samtidig setter fingeren på kritiske forhold ved publiseringen.

Jeg tror publikum vanskelig forstår hva «en samlet vurdering» innebærer. Formodentlig betyr det at publiseringen er viktig og at den ytre rammen for å publisere opplysningene er akseptabel, selv om det journalistiske håndverket innebærer enkelte skjønnhetsfeil.

PFUs medlemmer var i diskusjonen opptatt av at avisenes tilsvar redegjorde bedre for kildegrunnlaget, men jeg er ikke uten videre enig i dette. Det ble også reist kritikk mot forbeholdsløse formuleringer av typen «forteller om hva som skjedde på nachspielet».

Men klagen fra Trond Giske inneholdt ikke noe om manglende samsvar i titler og ingresser og innholdet for øvrig. Dessuten var presentasjonen av sakene forskjellig i de fem avisene.

Utvalgets medlemmer ser det som positivt at redaktørene i Adresseavisen og Aftenposten begrunnet publiseringen med egne artikler i sine medier. For min egen del fant jeg ikke disse artiklene spesielt opplysende når det gjelder faktisk kildegrunnlag for opplysningene.

Fortsatt står det påstand mot påstand i fremstillingen av hva som egentlig skjedde på det omtalte hotell-nachspielet.

Spørsmålet er nå om Trond Giske vil gå videre med saken. Påstandene er åpenbart injurierende, men det er ikke urettmessig å publisere sanne ærekrenkelser.

Hvis de kan dokumenteres.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.