Ikke «et overgrep» å vise Moxnes' brilletyveri

Dagbladets tidligere redaktørdirektør John Arne Markussen mener det var «et overgrep» å publisere overvåkingsvideoen av Bjørnar Moxnes, og ber Pressens Faglige Utvalg om å behandle saken på initiativ av generalsekretæren i Norsk Presseforbund.

Et gedigent presseetisk bomskudd fra en presseveteran!

Publiseringen er intet brudd på punkt 3.10 i pressens Vær Varsom-plakat, slik Markussen hevder på sin Facebook-side.

Dette punktet i VVP handler om medienes bruk av skjult kamera eller falsk identitet i journalistikken, og er ikke myntet på publiseringen av opptak fra lovlig videoovervåking som er bevis i en straffesak.

Derfor publiserte VG overvåkningsvideoen med Moxnes

Det er nærliggende å vise til medienes publisering av overvåkingsvideoen fra den pågående straffesaken mot en polititjenestemann fra Kongsberg. Her er riktignok politimannen anonymisert, men det spørsmålet tilhører en annen presseetisk skål.

Publiseringen av politiets overvåkingsbilder av spiondømte Arne Treholt, der han spaserer med to KGB-offiserer i Wien, var vel heller ikke et presseetisk overgrep. Det var opplysende og legitimt å publisere bildene.

Så kan man vel hevde at sakene mot Moxnes og Treholt har helt ulik samfunnsmessig betydning. 

Ifølge VVP 3.10 kan skjult kamera bare benyttes av mediene når det ikke er mulig å dokumentere kritikkverdige forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning på noen annen måte.

Uten tap av tillit

På Gardermoen er det heller ikke snakk om skjult kamera, men skiltet videoovervåking. 

Helt siden Romerikes Blad publiserte nyheten om Moxnes’ simple brille-tyveri, har partilederen forsøkt å fremstille saken som en pinlig «forglemmelse» og en «panikkreaksjon». Og i et åpenbart forsøk på å fremstille saken som ganske liten, sier Rødts øvrige lederskap at Moxnes har «dummet seg ut». Helt uten tap av tillit.

Jeg tror ikke lederen for noe annet parti på Stortinget hadde kommet helskinnet fra en slik glideflukt fra sannheten som den Moxnes har demonstrert i denne saken. Her er det nok å vise til skjebnene til Kjell Ingolf Ropstad, Trond Giske og Hadia Tajik.

VG-redaktør refser Nettavisen for video-publisering: – Ikke i tråd med sitatretten

Det hevdes at Stortinget skal inneholde et tverrsnitt av befolkningen. I så fall bør det være rom for en butikktyv eller to, noen råkjørere, en horekunde, et par vinningsforbrytere eller skattesnytere. 

I velgernes rettsoppfatning er det likevel stor forskjell på en simpel tyv og en råkjører eller bespisning av regelstridig sushi, slik noen kommentatorer har henvist til.

VG fikk videoen

Etter Bjørnar Moxnes hasteinnkalte til pressemøte fredag var det nok mange som ventet på offentliggjøringen av overvåkingsvideoen. 

VG lykkes i å få lekkasjen. Etter partilederens glideflukt var det helt nødvendig å få se den med egne øyne. Videoen etterlater liten tvil om hendelsesforløpet.

John Arne Markussen mener derimot at publiseringen var unødvendig: Moxnes var avslørt, han har tilstått og han har tatt sin straff. La ham få fred nå, skriver den tidligere Dagbladet-redaktøren.

Ja, det kan være god grunn til å minne om den psykologiske og helsemessige belastningen ved å stå i stormen etter avslørende journalistikk. Omtalen i redaktørstyrte medier har skapt en hundreårsflom av usaklige og avskyelige kommentarer i sosiale medier.

Det var likevel ikke unødvendig å publisere videoen som dokumenterer en kriminell handling begått av et fremtredende medlem av vår lovgivende nasjonalforsamling. Det var nødvendig for å dokumentere et forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Og som vanlig var det håndteringen av det kritikkverdige forhold som ga næring til den avslørende journalistikken i denne saken.

Med andre briller

Dagbladets tidligere redaktør mener at «overvåkingssamfunnet er et større problem enn brille-tyveriet». Han burde kanskje heller se hen til kommentarene fra sin tidligere redaktør-kollega John Olav Egeland, eller til Dagbladets nåværende kommentator Martine Aurdal, som ser Moxnes-saken med helt andre briller.

«Videoen fra brilletyveriet som VG har publisert, endrer fortellingen om Moxnes på Gardermoen. Her ser vi ingen glemsom partileder, men en butikktyv som åpenbart har en strategi for å sikre seg byttet», skriver Egeland på sin Facebook-side. Egeland har flere års nærmest legendarisk medlemskap i PFU på sin CV.

«Overvåkingsbildene viser tydelig hvorfor det var riktig av politiet å gi Bjørnar Moxnes et forelegg for nasking», skriver Martine Aurdal.

Video blir viktigere

Videodokumentasjon er blitt en voksende del av pressens kildegrunnlag de senere år. I vårt samfunn går alle rundt med et levende dokumentasjonsverktøy i lommen – mobiltelefonen. Derfor ser vi et økende innslag av video i journalistikken. 

Det handler ikke bare om overvåkingsvideo og body-cams. Vi har sett hvordan videoopptaket av drapet på George Floyd skapte grobunn for den verdensomspennende Black Lives Matter-bevegelsen.

I Sverige ville sannsynligvis en overvåkingsvideo som bevis i en straffesak være offentlig materiale når en tiltale ble tatt ut.

Dette er de største pusherne i medie­bransjen: – En bevisst strategi

Det er rett og rimelig at vårt presseetiske regelverk stille strenge krav til bruken av skjulte opptak og falsk identitet i journalistikken. 

Pressen har da heller ikke et omfattende synderegister når det gjelder brudd på punkt 3.10 i Vær varsom-plakaten. Bare et titall fellende uttalelser fra PFU på dette punktet de siste 20 årene, de fleste av dem mot TV-kanalene NRK, TV 2 og TV Norge. PFU-arkivet inneholder langt flere frifinnende uttalelser på dette klagepunktet.

Det er likevel interessant å registrere at NRK oftere benytter seg av skjult kamera i sin avslørende nyhetsjournalistikk. Eksempler på dette er reportasjene om sviktende omsorg for eldre demente personer, og massasje-salongenes lysskye virksomhet. Det kan diskuteres om skjult kamera er berettiget metode i disse tilfellene.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.