Vårt Lands Dana Wanounou, Dagsavisens Selma Moren og Nettavisens Erik Stephansen svarer på kritikken fra forfatter og skribent Gunnar Tjomlid.

Foto: Vårt Land / Even Hye T. Barka / Ole Gunnar Onsøien

Forfatter slaktet norsk debattjournalistikk - dette svarer redaksjonene

Å være kildekritisk til påstander som fremmes i debattinnlegg, er viktig for både Vårt Land, Dagsavisen og Nettavisen, ifølge tre ledere i avisene.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 06.10.2021 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

I et intervju med Medier24 gikk skribent og forfatter Gunnar Tjomlid onsdag morgen hardt ut mot norske debattredaksjoner.

Tjomlid mener blant annet at kravene til kildehenvisninger for påstander i debattinnlegg er for lave. Derfor ønsker han selv ikke å skrive debattinnlegg i mediene.

Medier24 har spurt debattansvarlige i flere av landets redaksjoner om hva de tenker om Tjomlids kritikk.

Vårt Lands debattleder, Dana Wanounou, synes Tjomlids kritikk er viktig, men har likevel noen innvendinger mot skribentens synspunkter.

– Først og fremst bør det alltid være rom for å debattere journalistikk og presseetikk. Det har dessverre vært noen enkelttilfeller den siste tiden der medier har sluppet til debattinnlegg som ikke burde vært trykket. Men i det store og hele synes jeg norsk debattjournalistikk stadig blir bedre, sier Wanounou til Medier24.

Wanounou mener mediene utfordres av det store meningsmangfoldet i sosiale medier, og at sannheten ofte utfordres på disse plattformene.

– Her har vi journalister et stort ansvar for hva vi setter på trykk, og vi kan alltid bli bedre. Jeg skulle absolutt gjerne sett flere kurs og mer fokus på hvordan vi debattjournalister jobber.

Vil ikke delta i eller imøtegå debattinnlegg hos norske aviser: – Bidrar til farlig desinformasjon

– Vi er kildekritiske

Wanounou avviser også at Vårt Land slipper til debattinnlegg som inneholder faktafeil, i håp om å slik skape debatt.

– Vår debattjournalisitkk går godt fordi vi følger den offentlige samtalen tett og jobber aktivt med å hente inn interessante stemmer som kan belyse det vi som samfunn er opptatt av, fra mange ulike perspektiver.

Debattinnleggene blir også vurdert opp mot Vær Varsom-plakaten, understreker hun.

– Det betyr at blant annet at vi er kildekritiske, faktasjekker påstander og krever pålitelig dokumentasjon, sier hun.

Nettavisens politiske redaktør, Erik Stephansen, er ikke enig med Tjomlids spekulasjoner om at avisene slipper til innlegg med faktafeil, for å skape engasjement.

– Det er ikke mitt inntrykk. Men jeg er enig i at faktasjekken kunne vært bedre, og at den er vanskelig. Vi hadde jo et innlegg selv, for ikke lenge siden, der vi burde ha oppdaget en tvilsom lenke tidligere, sier Stephansen til Medier24.

Og fortsetter:

– I slike tilfeller er det bare å rette opp så godt vi kan, samtidig som vi vet at bare det faktum at vi rydder opp blir brukt for alt det er verdt av konspirasjonsteoretikerne. Da er det plutselig blitt «sensur».

Steigan.no fikk avslag på søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening: – Patetisk

– Bruker betydelig tid på faktasjekk

På spørsmål om hvilke krav Nettavisen stiller til opplysningene som deres debattanter fremmer, sier Stephansen:

– At faktaene skal være korrekte. Om det ikke finnes lenker eller annen dokumentasjon i selve teksten, stiller vi krav om det.

Stephansen understreker også at mange debattinnlegg refuseres av Nettavisen, både på grunnlag av manglende relevans, eller fordi de inneholder påstander som er tatt ut av løse luften.

– I de innleggene vi publiserer, sjekker vi at lenker og dokumentasjon holder vann. Samtidig må vi innrømme at dette er krevende, fordi det etterhvert vrimler av «nyhetssteder» og andre siter på nettet som noen ganger klarer å presentere seg som mer seriøse enn de er.

Debattansvarlig i Dagsavisen, Selma Moren, sier avisen bruker mye tid på å undersøke påstander som fremmes i debattinnlegg de mottar.

– Vi mener at debatten blir best av at flest mulig deltar i den, og bruker betydelig med tid på faktasjekk og etterlyser ofte kildehenvisninger før vi tar stilling til om vi skal publisere eller ei, sier Moren til Medier24.

Hun legger også til:

– Noen ganger må vi også ta ekstra faktasjekk i ettertid hvis noen gjør oss oppmerksom på feil eller mangler. På denne måten håper vi å bidra til en sunn debatt og et rause rammer for meningsbrytning.