I helgen gikk Twitter-eier Elon Musk ut på plattformen og
meldte at det fra 1. juli ville bli begrensninger på hvor mange meldinger brukerne
kunne lese per dag.
Han begrunnet blant annet endringen med store datamengder.
For vanlige brukere ble det kun mulig å lese 600 meldinger
i døgnet, mens verifiserte brukere kan lese 6000 meldinger.
Endringen byr på store utfordringer for mediehus, som blant
annet bruker Twitter for å få informasjon fra offentlige etater.
– Kaster penger på Elon Musk
Blant de som har merket det, er Bergens Tidende (BT).
– For oss som bruker Twitter for å overvåke store deler av
blålys-bransjen, er det ikke mulig å klare seg med 600 meldinger i løpet av en
vakt. På nyhetsdesken vil de være brukt opp på et par timer, sier nyhetsredaktør
i Bergens Tidende, Trond Olav Skrunes, til Medier24.
– Nå har vi midlertidig måttet kaste noen penger på Elon
Musk for å sørge for at vi vet hva politi og brannvesen faktisk driver med, legger
han til.
For BT har måttet punge ut for at flere ansatte
skal få verifisert bruker, og dermed gå opp til 6000 meldinger.
Å bli verifisert bruker, altså å få et blått verifiserings-merke
ved brukernavnet, har etter Musk tok over Twitter, blitt en betalt tjeneste.
I
Norge koster det 115 kroner for å app og 83 kroner for nett å bli verifisert
bruker.
Skrunes forteller at han ikke vet hvor mange verifiserte
brukere de har måttet betale for, men at de har gitt til de som har behov for
det.
– Vi kan ikke ha det slik at folk som sitter på vakt på
nyhetsdesken ikke kan lese politiets meldinger på Twitter, det er totalt uaktuelt, sier han.
– Problematisk å måtte betale for informasjon
Skrunes legger til at begrensningen viser hvor håpløst det er at
offentlige etater legger all sin kommunikasjon på en utenlandsk eid plattform.
Politiet bekreftet overfor KOM24 tidligere denne uken at de på sikt vil forlate Twitter.
– Her må noen snarlig tenke ut en løsning. Vi er kjent med
Oslo-piloten men det hjelper oss ikke så mye per i dag. Og der er heller ikke
alle etatene vi er avhengig av å ha oversiktlig over, sier Skrunes.
BT-redaktøren sier han antar at de ulike etatene også mener det er
viktig å nå ut med informasjonene.
– Det er en viktig kommunikasjonsplattform for å nå ut til
publikum. Det er problematisk at brukere nå kan ende å måtte betale for å få
informasjon. Det er prinsipielle sider ved dette.
Nå håper han at flere etater setter seg sammen og finner en
løsning.
– Kanskje ikke nå i fellesferien, men dette bør stå på
agendaen når de vender nesen hjem fra solferien, sier Skurnes.
– Må sørge for egne systemer
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling
Nybø, sier til Medier24 at endringene er problematiske.
– Denne saken viser bare hvor problematisk
det er at offentlige etater – inkludert redningsetatene – baserer seg på en
plattform som Twitter for all informasjon både til publikum generelt og til
pressen.
Hun legger til at endringene skaper både
praktiske og prinsipielle problemer.
– Vi
mener flere etater nå snarest må sørge for egne, kvalitetssikrede systemer for
kommunikasjon mellom redaksjonene og etatene og er godt fornøyd med at vi får
løsrevet Politiloggen (den tidligere Oslo-piloten) fra Twitter. Erfaringene har
vært svært gode, og vi gleder oss til denne løsningen blir tilgjengelig også
for journalister og redaktører i resten av landet, sier Kjelling Nybø.
Tirsdag gikk også Norsk Presseforbund ut og uttrykte bekymring for endringene.
– Twitter er en sårbar kanal for informasjon, særlig for offentlige etater. De nye restriksjonene skaper et klasseskille mellom betalende og ikkebetalende kunder. Det er et kjempeproblem for offentlige etater som bruker dette som sin hovedkanal for informasjonsdeling, sier rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund til NTB.
Twitter har også annonsert at de fra og med august vil ta betaling for nettlesertjenesten Tweetdeck, som også mange journalister bruker i det daglige.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
