(VEGA SCENE): Er pressen blitt mer forsiktig, og er det blitt færre konfliktsaker og tabloide oppslag etter metoo? Det var blant spørsmålene som ble stilt da NJ Oslo inviterte til paneldebatt på Vega Scene i Oslo tirsdag kveld.
Debatten fant sted etter en filmvisning av dokumentarfilmen «Trond Giske – Makta Rår».
Nåværende politisk redaktør i Avisa Oslo – og tidligere VG-journalist – Eirik Mosveen var blant paneldeltakerne, og benyttet muligheten til å ta et oppgjør med etterspillet av den såkalte Bar Vulkan-saken i 2019, der VG ble felt på fem punkter i Vær varsom-plakaten.
– Jeg har en annen oppfatning av alvorlighetsgraden i denne saken. De eventuelle feilene som er gjort har jeg gjort flere hundre av selv. Det har de fleste andre journalister her gjort. Det var en overreaksjon, sier Mosveen.
Han henviser til oppgjøret VG selv tok i etterkant, og kritikken hans daværende kollega Lars Joakim Skarvøy fikk for det mye omtalte Sofie-sitatet.
– VG-redaktørene gikk inn i en «mea culpa»-greie den gangen. Jeg var uenig i det den gangen, og jeg er uenig i det i dag. Det ble tidenes fellelse i PFU. Jeg synes det var en merkelig sak, sier han.
Mosveen reagerer også på betydningen saken er blitt gitt i etterkant for Trond Giskes politiske karriere.
– Beviselig feil
Giske lå på dette tidspunktet tilsynelatende an til å bli valgt som ny fylkesleder i Trøndelag Arbeiderparti – og dermed få et politisk comeback etter at han mistet nestledervervet etter metoo-varslene rundt han i 2017 og 2018.
– Det ble skapt myter i politikken. At dette hadde noen innvirkning på Giskes videre karriere. Det skulle det vise seg å få seinere, men da denne saken ble publisert så hadde Giske mistet sitt flertall, sier han.
– Giskes comeback var over flere timer før VGs sak. Likevel er det blitt stått som en sannhet av VGs sak hadde noen betydning for Giskes comeback-plan. Det er beviselig feil. Det er greit å få sagt, hevder Mosveen.
Eirik MosveenFoto: Yngve Garen Svardal
Moderator og Vårt Lands politiske redaktør Berit Aalborg stilte Mosveen følgende spørsmål.
– Tror du Giske-saken har hatt betydning for den politiske journalistikken i Norge?
Mosveen svarte:
– Det har hatt en visst betydning. Jeg tror nok særlig VG i en viss periode hadde færre avsløringer og nyheter enn man vanligvis hadde hatt. For NRK og Dagens Næringsliv hadde det mindre betydning. Det ble en debatt i etterkant – men for å være ærlig: Hvor mye kom ut av det?
Også Presselosjens leder, NRK-journalist Mats Rønning, var invitert til debatten.
Han oppfordret de fremmøtte journalistene til å aldri skrive mer enn hva de har belegg for, uavhengig av hvor små detaljer man omtaler.
– Det har gått på tilliten løs for den politiske journalistikken. Ikke fordi det nødvendigvis skjedde noe feil, men fordi det. i offentligheten er blitt etterlatt et inntrykk av at vi ikke er til å stole på, sier Rønning.
Og fortsatte:
– Uavhengig av hva vi synes om det, må vi ta inn over oss at det var bildet på et tidspunkt. Vi må være ekstra varsomme for å ikke fore trollet mer enn hva vi har gjort.
Han mener det også pressen bør bli flinkere til å «løfte på panseret».
– Vi må fortelle hvorfor vi tyr til anonyme kilder, hvorfor enkelte saker ikke har åpne kilder. Og så er det slik, jeg tror folk i litt liten grad aner hvor godt plassert disse kildene er.
Rønning kom også med et hjertesukk rundt at trenering blir brukt i mye større grad.
– Det tar evigheter å få en kommentar. Og du får ikke engang svar på din initiale henvendelse. Det er helt stille, sa han og la til:
– i tillegg har det blitt en trend å navngi andre journalister. Og det er bare tull. Du har kilder som ringer til redaksjonsledelsen for å sjekke hvilken journalist de sender. «Må dere sende henne. Vet du hva hun gjorde sist? «, sa Rønning.
Tidligere pressekontakt for Jonas Gahr Støre, Camilla Ryste, deltok også i debatten.
– Å kritisere journalister er nesten helt dødfødt. Det er i alle fall noe du skal gjøre med stor varsomhet. Jeg vil påstå at man nesten alltid taper, sa Ryste.
Og fortsatte:
– Kanskje har man et godt poeng i første runde, særlig om det gjelder ting som kan ettergås og som man kan dokumentere. På sikt taper man alltid, og man er helt avhengig av en god og tillitsfull relasjon.
Ryste snakket også om hvordan det kan oppleves når horder av politiske journalister omringer et intervjuobjekt i jakten på nyheter. Hun trakk fram en episode fra Eidsvolls plass som eksempel:
– Da tenkte jeg at dette ikke var greit. Jeg følte nesten at jeg nesten måtte ha PST foran meg for at dette ikke skulle oppleves som nesten skummelt, sa hun.
Hun pekte også på at det ofte ikke er det nyhetsledende mediet som er mest nærgående i slike situasjoner.
– De som er nyhetsledende står ofte og humrer i skjegget lenger bak, og de har en plan. Det er alle dere andre som må passe på å komme på saken, og som er kjemperedde for å gå glipp av noe.
Medier24 kontaktet torsdag ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro. Han ønsket ikke å kommentere utspillet fra Mosveen.
