Jon Martin Larsen tror dette innlegget vil få flere til å ytre seg i media

KOMMENTAR:

En «fuck you»-finger starter en viktig debatt

«At dette er mulig å få til bør også inspirere debattplattformer andre steder i Norge», skriver Jon Martin Larsen om Avisa Oslo.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Elyes BenMohamed Toumi Abid fra Lambertseter er blitt jagd av nynazister i de samme gatene i Oslo som han har sjekket damer. Og han er en av de første innbyggerne i Oslo som har skrevet sin historie for Avisa Oslo sin nye debattportal Oslodebatten.

Under vignetten Oslohistorier er en yngre versjon av Elyes avbildet mens han flekker langfingrene ved siden av et blålysbilde og et bilde av hvordan kampsortinstruktøren Elyes ser ut i dag.

De tre bildene er en overraskende og uvant inngang til det som er en rørende skildring om å vokse opp i Oslo. Teksten til Elyes er privat, rå, knallsterk og historisk fordi den byr på en innsikt vi ytterst sjeldent ser på debattplass i norske medier. I tillegg til en knallsterk tekst, så får vi også private bilder som understreker det såre, det nære, det voldsomme.

Helt siden jeg startet min journalistkarriere, som 13-åring i en lokalavis utenfor Bergen, har jeg alltid forsøkt å løfte frem stemmer som ikke blir hørt. Likevel må jeg innrømme at jeg umiddelbart tenkte «what the fuck» når jeg så «fuck you»-fingeren til Elyes.

Det første jeg tenkte på var reaksjonene Elyes kanskje kom til å møte fra fordomsfulle lesere. Og bildene inviterer trolig ikke mennesker med umiddelbare fordommer mot mennesker med innvandringsbakgrunn og erfaring med voldelige miljøer i hovedstaden inn i teksten.

Det andre jeg tenkte på var om folk som burde lese denne teksten faktisk ville lese dette uansett. For historien hans er viktig for offentligheten i Oslo og i Norge.

Det tredje var at denne teksten og dette sjangervalget på en debattplattform «fucket» med både journalistdelen og redaktørdelen av hjernen min fordi teksten ikke hadde noen klare debattanslag. Men gjør det noe? For denne, og mange av de andre tekstene som til nå er publisert under Oslohistorier og i Oslodebatten forøvrig, setter sannelig hodet i sving.

Debattredaktør Fawad Ashraf sier i promovideoen til den nye Oslodebatten at den ikke skal være for de som tar beslutninger, men for de som blir påvirket av beslutningene.

Sammen med Elyes publiserer også Ashraf historien til Sadug Alfeli som vokste opp med foreldre som var analfabeter fra slummen i Irak, Fridtjof Havre som forteller om avstanden mellom Smestad og Romsås, og Razan Suleiman Zamazam som alltid savner Oslo når hun drar ut av hovedstaden. Det samme vises også i debattstoffet etter drapet på Mortensrud.

Historiene er, på samme måte som debattportalen forøvrig, også rikt illustrert med ansiktene til mennesker vi ikke kjenner igjen, men som vi fort blir kjent med og kanskje kjenner oss igjen i likevel.

Etter et over 20 år langt forhold til Oslo-pressen og nesten ti av dem som journalist og leder i Dagsavisen vil jeg også påstå at Avisa Oslo nå løfter frem mennesker vi har savnet å høre fra, og jeg håper flere Oslo-redaksjoner fortsetter herfra med å bli inspirert av de modige grepene Fawad Ashraf tar.

Og at dette er mulig å få til bør også inspirere debattplattformer andre steder i Norge, som for eksempel midtnorskdebatt.no og nordnorskdebatt.no som riktignok har innslag av vanlige folk, men som også i stor grad preges av politiker- og organisasjonsstemmer.

Stemmer som alltid har hatt godt gjennomslag på debattplattformene, men som ikke alltid bringer så mye nytt og uventet.

Fawad Ashraf legger opp til det som tegner til å bli en vanvittig spennende debattprofil hos Avisa Oslo. En debattprofil som åpenbart krever mye arbeid. Mye arbeid med å finne å initiere debattanter og skribenter, få dem til å skrive godt, veilede dem i tekst og konsekvenser av å dele sitt med offentligheten, og mye arbeid med illustrasjoner, ikke minst.

Og som likevel klarer å bevare innholdet så rått og ufiltrert. Det kan gjøre Oslodebatten til en debattvinner i Oslo, også fordi det kan virke tiltrekkende på stemmer som ikke har vært mye i offentligheten nå. Å plutselig se mennesker som seg selv på trykk, kan motivere flere til å skrive utenfor de vante debattantene i politikken og organisasjonene.

Arbeidsinnsatsen handler til sammen om noe svært viktig. At det nå endelig er kommet en debattplattform i Oslo som ser ut til å forplikte seg til å hovedsakelig løfte stemmene til helt vanlige folk. Fawad Ashraf setter slik fingeren på en viktig utfordring for redigerte debattplattformer. Det berømmer jeg Fawad Ashraf og Avisa Oslo for.

———————————————-
For ordens skyld: Spaltisten har vært ansvarlig redaktør i Amedia-eide Akershus Amtstidende fra 2014-2016. Amedia eier også Avisa Oslo.

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS