Takhøyden på meningsplass skal være stor. Det har PFU understreket en rekke ganger. Mediene skal derfor gi plass til både spisse formuleringer og svært kraftige – iblant også til dels usaklige – meninger.
Som fellelsen mot Document viste, betyr den store takhøyden likevel ikke at rommet er grenseløst.
Presseetikken begrenser ytringsfriheten
Vær Varsom-plakaten (VVP) legger begrensninger for hva som kan publiseres i redaktørstyrte medier. Det å tilslutte seg selvdømmeordningen forplikter, og innebærer i praksis noen innskrenkninger i ytringsfriheten. Man kan ikke publisere akkurat hva man vil.
Selv om ytringsrommet er og skal være vidt, er det ikke slik at alt som er lov i juridisk forstand, nødvendigvis er presseetisk akseptabelt.
Presseetikk, ikke politikk
Det redaksjonelle ansvaret gjelder dessuten for alt stoff, også det som ikke er egenprodusert. Enhver ytring på meningsplass må derfor utsettes for en presseetisk vurdering.
Det er samtidig viktig å presisere, slik PFU også gjorde i siste møte, at den presseetiske vurderingen ikke handler om det eventuelle politiske innholdet i ytringen.
Innvandring er for eksempel et viktig tema å belyse i mediene, og det er helt akseptabelt å mene at innvandringen har gått for langt. Det skal PFU eller presseetikken ikke blande seg opp i.
I den presseetiske vurderingen vil det derimot være relevant å se på hvorvidt begrepsbruken i publiseringen er stigmatiserende, og dermed i strid med VVP 4.3. Det var dette som ble vurdert i klagesaken mot Document.
Ytringens virkning og presseetiske skade
En intensjon med Vær Varsom-plakatens 4.3 er å hindre diskriminering og stigmatisering av sårbare grupper.
Som PFU også minnet om i sin uttalelse i Document-saken, er dessuten hensikten med hele det etiske regelverket og pressens selvjustis å beskytte enkeltpersoner og grupper mot unødig krenkende og skadelig publisitet.
Mediene må derfor ha et bevisst forhold til betydning og virkning for dem som blir berørt av det publiserte.
Dehumaniserende språk
Det var organisasjonen Antirasistisk Front som klaget Document inn til PFU for en meningsartikkel, der skribenten sammenlignet invaderende dyrearter, som skader norsk fauna, med mennesker som innvandrer til Norge. Slik Antirasistisk Front så det, handlet det om «åpen rasisme og nazisme».
PFU konkluderte med at selv om ytringsrommet skal være stort, må grensen settes her, da artikkelen sammenlignet innvandrere med skadedyr og fremmede arter.
Begrepsbruken var stigmatiserende og viste ikke respekt for menneskets egenart, identitet og etnisitet. PFU uttalte at publiseringen innebar «en form for dehumaniserende språkbruk som reduserer menneskeverdet til minoriteter i samfunnet», noe som åpenbart er i strid med VVP 4.3.
Mer om saken her: Antirasistisk Front mot Document
Uvanlig metode
Også en annen klagesak som ble behandlet av PFU forrige onsdag, omhandlet en sjeldenhet, men av et helt annet slag: Avisa Nordland meldte en av sine journalister inn i partiet Rødt for å få adgang til et medlemsmøte.
Journalisten refererte løpende fra møtet, og meldte seg ut av partiet etter møtet. Det sentrale spørsmålet her var om journalisten satte seg i en dobbeltrolle og habilitetskonflikt.
I henhold til VVP 2.2 skal redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.
Offentlig interesse
PFU konkluderte med at dette ikke handlet om et presseetisk overtramp på VVP 2.2. Det er en relevant forskjell på være et aktivt medlem som har engasjert seg over tid, og å bruke medlemskap som metode for å få tilgang til et møte.
Det var heller ikke journalisten som av egeninteresse meldte seg inn i partiet; det handlet om en redaksjonell avgjørelse.
PFU påpekte imidlertid at det dermed ikke er sagt at man kan benytte denne metoden i enhver sammenheng: Her handlet det om en sak av stor offentlig interesse.
Viktigheten av åpenhet
Det er dessuten viktig med åpenhet i mediene. Kilder skal vite når de snakker med journalister, og mediene skal dessuten være åpne om bakenforliggende forhold som kan ha betydning for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Sistnevnte fremgår av VVP 2.3.
I dette tilfellet la Avisa Nordland inn opplysning i artikkelen om metoden etter publisering. PFU bemerket at publikum gjerne kunne blitt opplyst om metoden allerede på publiseringstidspunktet, men fordi metoden i dette tilfellet ikke ga grunnlag for å reise tvil om avisas og journalistens uavhengighet og integritet, var håndteringen likevel akseptabel.
Mer om saken her: Medlemmer av Rødt mot Avisa Nordland
Uvanlig håndtering av opplysningskontrollen
Hvorvidt mediet har publisert feil, om opplysninger er kontrollert tilstrekkelig, og om relevante kilder er kontaktet, er presseetiske spørsmål som går igjen i klagene til PFU.
Det er likevel sjelden at overtrampet er så åpenbart som det var i to av klagesakene som ble behandlet av PFU forrige onsdag.
Karmøynytt publiserte en artikkel der det ble konstatert at tre unge menn var anmeldt, etter at de var tatt på fersken for tyveri ved en golfklubb. Problemet var at avisa baserte påstandene kun på en pressemelding fra golfklubben selv.
Det viste seg at det ikke var bekreftet at noen anmeldelse var levert, og det var heller ikke grunnlag for å slå fast at det handlet om et tyveri. Her manglet derfor både nødvendige forbehold, opplysningskontroll og kildebredde.
Mer om saken her: Linn Therese Syvertsen mot Karmøynytt
Uvanlig mange overtramp
Også Norge IDAG ble felt for grunnleggende svikt i det kildekritiske arbeidet.
Avisa skrev at over halvparten av elevene i en klasse i Arendal ønsket å skifte kjønn, og knyttet blant andre en sexolog i kommunen til påstander om å påvirke elever til å bytte kjønn.
Det fremkom imidlertid ikke noe kildegrunnlag for påstandene, og PFU konkluderte med et åpenbart brudd på VVP 3.2.
Som en følge av at opplysninger og påstander ikke var kontrollert, og relevante kilder ikke kontaktet, fikk heller ikke de som ble anklaget for å påvirke elever til å bytte kjønn, muligheten for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
Videre ble Norge IDAG også felt på VVP 3.3, om å klargjøre premisser, da redaksjonen (etter å ha mottatt PFU-klagen) publiserte en samtale mellom klageren og redaktøren. Klageren oppfattet samtalen som en dialog om minnelig løsning, slik PFU oppfordrer til, og var ikke klar over at samtalen skulle brukes som et intervju.
I tillegg ble Norge IDAG felt på VVP 4.8, som gjelder barn, da avisa publiserte et bilde av klagers datter, hentet fra en annen sammenheng. Som et av utvalgets medlemmer oppsummerte: – Nesten alt som kan gå galt, gikk galt her.
Mer om saken her: Berit B. Jørgensen mot Norge IDAG / Arendal på Skeiva mot Norge IDAG
PFU behandlet også disse sakene onsdag 27. september:
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mot TV 2: Klagen gjaldt en nettartikkel og et innslag i TV 2-nyhetene om en 37 år gammel mann som krevde erstatning for manglende oppfølging og behandling av hans ADHD-diagnose.
PFU konkluderte med brudd på VVP 3.2, da TV 2 feilaktig konstaterte at mannen fikk avslag på søknaden om erstatning fra NPE. Redaksjonen hadde heller ikke dekning for en påstand om at det aldri hadde vært kontakt mellom erstatningssøker og NPE.
GetOnNet AS mot Telemarksavisa: Klagen gjaldt omtale av en rettsavgjørelse, etter en strid knyttet til utvikling av en nettside for strømming av film. Klager mente omtalen var feilaktig og unøyaktig, og at Telemarksavisa utelot vesentlig informasjon.
PFU konkluderte med ikke brudd.
Urtebakeriet AS mot VestNytt: Klagen omhandlet flere artikler om et eiendomssalg, der det kom frem påstander om ulovlig drift og uregelmessigheter knyttet til bruken av eiendommen.
PFU konkluderte med at avisas kildekritikk og opplysningskontroll var tilstrekkelig, og at klager hadde fått rimelig anledning til å uttale seg.
Gjermund Hagesæter mot Stord24 / Fitjarposten: Klagen gjaldt blant annet omtale av varsler mot kommunedirektør Hagesæter og en granskningsrapport om varslene, som konkluderte med at han ikke hadde brutt arbeidsmiljøloven.
Klager reagerte på en tittel, og mente også at avisa ikke refererte tilstrekkelig fra rapporten, samt at han ikke hadde fått imøtegå alle anklager. PFU ga klager medhold i at hans rett på samtidig imøtegåelse, VVP 4.14, ikke var tilstrekkelig innfridd.
Avinor mot Rana Blad: Klagen gjaldt to artikler knyttet til bygging av ny flyplass på Helgeland. I artiklene ble det påstått at Avinor skal ha brukt lokalt innsamlede midler til å dekke gammel gjeld.
PFU konkluderte med at Rana Blad skulle latt Avinor få komme til samtidig til orde for å imøtegå sterke beskyldninger, jf. VVP 4.14.
Vigdis Hegg mot Verdens Gang: Klagen gjaldt premissene og hvordan VG opptrådte overfor klager som kilde, da hun bidro i en podkastserie om sin avdøde venn som hadde operert som politiinformant.
Klager reagerte på at hennes uttalelser ble publisert i samme kontekst som den tiltaltes uttalelser, og at hun på forhånd ikke ble informert om den tiltaltes omfattende medvirkning. Klager opplevde dette svært belastende.
PFU viste til at mediene ikke er forpliktet til å informere om øvrige kilder, og mente premissene fremsto som tilstrekkelig klargjort. PFU påpekte imidlertid viktigheten av at redaksjoner følger opp reaksjoner fra kilder etter publisering.
NN mot Agderposten: Klagen gjaldt en artikkel om at en mann som har vært lærervikar i Agder, hetset en influenser. Det ble publisert et lydklipp i artikkelen, og mannen mente seg identifisert, selv om stemmen var forvrengt.
PFU konkluderte med at han var tilstrekkelig anonymisert.
———————————————-
Dette er en innsiktskommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
