Som unggutt begynte Sveen å ta bilder og skrive om det som skjedde i nærområdet sitt. Etter hvert ble han frilansjournalist for Stavanger Aftenblad, en avis som siden har spilt en sentral rolle i livet hans.
– Jeg har egentlig hatt hobbyen min som jobb. Og det var også sånn jeg begynte. Jeg var en liten jypling som syklet rundt og tok bildet av alt mulig på Jørpeland og meldte om ting. Da hadde jeg frilansjobbing for Stavanger Aftenblad og Allers, og jeg fikk etter hvert jobb uten utdannelse, sier Sveen til Medier24.
Han flyttet fra Jørpeland til Bryne, omtrent en times kjøretur unna. Det var spennende tider i vente, og det var ikke måte på hva jobben bød på. Sveen ble mer og mer sikker på at dette var riktig vei å gå.
– Som tjueåring begynte jeg på distriktskontoret i Bryne. Da var det som en liten gutt som begynte å spille for Manchester United. Aftenbladet stilte der med rekkehus og splitter ny Golf med telefon i bilen. På denne tiden var det bare politiet som hadde sånt. Siden den gang har jeg både fått skrive og ta bilder, og jeg har hatt en veldig fri stilling. Jeg har blant annet jobbet med natur, fiske, jakt, og også med reiseliv.
Mye har skjedd
På Bryne var lokalredaksjonen til Aftenbladet i ferd med å bygges opp. Her hadde Sveen ulike roller, og med tiden fikk han også lederansvar på kontoret. Dette hadde han gjennom 18 år.
Digitaliseringen som kom i ettertid har han vært førstehånds vitne til. Ting er ikke som de var før.
– Da jeg begynte var det med mørkerom og film. Vi fremkalte filmene lokalt på Bryne. Jeg satt med skrivemaskin og skrev alle mine manus, før jeg leverte det til stasjonsmesteren og sendte det med tog til Stavanger, sier han.
Han trekker også fram gleden av å få jobbe med det han selv vil. Gjennom alle årene har han opplevd å få frie tøyler til å dykke ned i de temaene han selv har ønsket. Han har også fått lov til å dra på eventyr.
– Dette var en tid hvor folk uten utdannelse hadde bedre muligheter til å få jobb enn i dag. De som kommer inn nå har jo utdannelse. Men nå slutter jeg altså i en alder av 63 år, og jeg har fått jobbe med interessene mine. Jeg har også reist en god del, til Galápagosøyene, Afrika, og jeg var kortidskorrespondent i USA. Før var det også mer spesielt å reise slik, og det var nærmest som et gode.
Alle de ulike menneskene som finnes i en redaksjon er noe Sveen har satt pris på. Noen ord fra en tidligere redaktør i Aftenbladet har festet seg.
– Vi hadde en gammel redaktør, Odd Hatløy. Han sa at i en redaksjon må du ha en som synger solo, en som spiller fiolin og en på slagverk. Sammen blir vi som et orkester som gir ut fin musikk. Så en blanding av for eksempel unge og gamle journalister tror jeg er bra å ha.
Ikke lett å slutte
Sveen er den medarbeideren i dagens Aftenblad som har jobbet der lengst. Han har vært fast ansatt i 43 år, men med frilansårene i forkant har han jobbet der i 50 år. Han er forberedt på at det vil ta tid å bli vant til pensjonistlivet.
– Det å slutte er litt rart, og litt trist. Det må jeg si. Jeg har vært med på så mye og gjort så mye kjekt. Det å være journalist er ikke en A4-jobb. Når jeg kjører hjem fra jobb tenker jeg på tittel, ingress og om det er noe jeg skulle gjort annerledes. Og på kvelden når jeg går tur er det morgendagens sak jeg grubler på. Så du lever egentlig med jobben hele døgnet. Men plutselig blir det litt vondt å tenke på at kommende torsdag er min siste dag.
Tilbudet om gavepensjon fra Schibsted takket han ja til i fjor. I etterkant har han tenkt mer over avgjørelsen, og det er ikke sikkert at journalist-hatten legges bort med det aller første.
– Jeg tenkte at nå skal jeg bare være mer i naturen og ligge mer i telt. Men jo mer jeg har tenkt på dette, så ble det bare tristere og tristere. Så kom redaktør Kjersti Sortland kom bort til meg og ville at jeg skulle starte et enkeltpersonforetak. Så de vil ha meg med videre på den måten. Så da får vi se om det blir telt, eller om jeg holder meg til kulepenn og blokk, sier han.
En spesiell jobb
Det å jobbe i Aftenbladet har gitt mange ulike erfaringer. Han anbefaler jobben, men sier også at en trenger en god del selvdisiplin for å gjøre en grundig og god jobb.
– Hvis du trives på et distriktskontor, så er det kjempebra. Men en må huske på å hver dag ta seg selv i nakken og være tydelig på hva du skal gjøre. Ofte er det mye hardt arbeid. Det er også sånn at de du skriver om, møter du kanskje neste dag. Da kan du være uenig med folk om mange forskjellige ting, men det må en være i stand til å legge til side i arbeidet.
Nå har 63-åringen mottatt flere meldinger. Noen har også kommet fra uventet hold.
– Jeg var ikke forberedt på hvor mye det skulle bli. Det kom plutselig blomster fra ordfører og rådmann i Klepp, en kommune jeg alltid har hatt dårlig samvittighet for å ha skrevet litt for lite om. I tillegg har andre lokalaviser i nærområdet skrevet om at jeg slutter.
Takknemlig sjef
Arnt Olav Klippenberg gir seg også i Aftenbladet etter hele 23 år i avisens tjeneste. Redaktør Kjersti Sortland delte også noen ord i forbindelse med at de to slutter.
– Vi takker av to legender i Aftenbladet, som leserne har lært mye av, og hatt et uvanlig nært forhold til. Fordi de begge har brydd seg profesjonelt om de nære ting, på hvert sitt vis. Geir leverte selvsagt en artig sak - til å lære litt av - også på sin avslutningsdag, om paddetrekk!
Sveens reportasje om paddetrekk.Faksimile fra Stavanger Aftenblad
