Stavanger Aftenblad har sendt utenriksreporter Arild Inge Olsson og fotosjef Finn E. Våga til ukrainske Lviv for å dekke krigen i landet.
Aftenbladets sjefredaktør, Kjersti Sortland, forteller at duoen er travelt opptatt med å lage reportasjer. Likevel merkes det godt når byens innbyggere pålegges portforbud og blendingspåbud om natten.
– Det er krevende, men de er ved godt mot. Så langt opplever de sin egen situasjon som tilfredsstillende, sier Sortland til Medier24.
Sortland forteller også at det oppstår kø på grensen til Polen, nær Lviv fordi mange forsøker å dra fra Ukraina. Det gjør at Aftenbladets team blir i byen inntil videre.
– Vi roer ned og blir der et par dager, før vi tenker på returen, fordi ting er kaotisk. Som arbeidsgiver sover vi ikke helt godt før folkene våre er hjemme igjen. Vi bruker litt tid på å tenke på returen, sier hun.
– I krig blir Europa lite
I tillegg til å ha sitt eget team på plass i Ukraina, dekker Aftenbladet samtidig krigen fra Stavanger.
Søndag kveld publiserte de en sak om 30 år gamle Pavel, som kjører i 30 timer, fra Stavanger til Ukraina, for å hente hans brors kone og nevøen sin.
Sortland mener at kombinasjonen mellom lokale saker fra Rogaland om krigen og saker fra reportere i Ukraina, bidrar til å synliggjøre for leserne hvor tett ting som skjer på ulike steder i verden, henger sammen med hverandre.
Det er en av grunnene til at Aftenbladet har sendt folk til Ukraina, sier hun.
– I krig blir Europa ganske lite, og når et land angripes direkte vil vi som regionavis dokumentere det, sier hun.
Og fortsetter.
– Jeg liker kombinasjonen av at vi har våre folk på bakken som intervjuer Gregori i Lviv og at vi snakker med Pawel her hjemme, som skal hente sin brors barn til Norge.
– Beslutningen måtte tas
Sortland overtok rollen som sjefredaktør i Aftenbladet i midten av januar, etter å ha vært ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Budstikka i åtte år.
På spørsmål om hvordan det var å ta beslutningen om å sende to reportere til et krigsrammet land, så kort tid inn i den nye redaktørgjerningen, svarer Sortland:
– Det var ikke noe annerledes for meg enn det ville vært for noen andre. Beslutningen om å dra eller ikke måtte tas, og alvoret oppleves nok helt likt for flere, sier Sortland.
Hun er også klar på at sikkerheten til de utsendte reporterne har vært et viktig diskusjonstema for redaksjonen i forbindelse med dette oppdraget.
– Vi ønsker å dekke realitetene så nært som mulig, og har forsøkt å gjøre gode sikkerhetsvurderinger. Vi har snakket med folkene våre om det, og vurderte det som riktig at de dro, sier Sortland.
