Kjenner du igjen disse SKUP-vinnerne fra 90-tallet?

Medier24 har gått igjennom alle 1397 SKUP-rapportene fra 1991-2020 før årets utdeling denne uken. På listen over tidlige pris- og diplomvinnere er det flere kjente navn, og flere redaktører startet karrieren sin med heder på SKUP-konferansen.

– Gjorde inntrykk på en 23-åring

Sjefsredaktør i Budstikka, Kjersti Sortland, var blant de aller første til å få et SKUP–diplom.

Hun fikk diplom i 1991 for saken «Østfold Psykiatriske sykehus» i VG.

– Dette var helt i starten, og SKUP var ikke den institusjonen det er i dag. Men jeg husker at jeg synes det var veldig gjevt og overraskende, og en hyggelig start på karrieren, forteller Sortland til Medier24.

Men for den unge journalisten var det ikke diplomet i seg selv som var det største.

– Jeg husker mest at min daværende reportasjeleder Torry Pedersen synes det var artig på mine vegne. Og det gjorde inntrykk på en 23-åring. Det ga meg nok en arbeidsglede og trygghet, og en lyst til å jobbe ekstra hardt.

Redaktøren sendte inn to metoderapporter i 1991. Men hun forteller at det ikke var hennes eget diplom som satte mest spor.

– Aller mest stolt er jeg av diplomene og prisene VG vant da jeg var sjef for nyhetsavdelingen. Jeg har vært leder siden 1999, og det var enda større å se avdelingen vinne pris og diplom der.

Mottok prisen fra scooter-setet

Året etter, i 1992, gikk SKUP-prisen til High North News-redaktøren Arne O. Holm som på den tiden jobbet i Dagbladet.

Han fikk prisen for «Kraby-saken», om tidligere NHO-leder Pål Krabys økonomiske bindinger.

Holm var på den tiden avdelingsleder og eneste ansatt i Dagbladets nyopprettede avdeling Nyhet Spesial, som skulle skaffe Dagbladet egne nyheter.

Holm forteller at han husker utdelingen godt.

– Jeg var på Svalbard, på en hytte på Bjørdalen. Jeg og noen kompiser skulle nordover, men vi satt i hytta og ventet. Jeg hadde fått spørsmål fra arrangøren om jeg kunne stille på telefon om det skulle være noe. Så da Nils Øy ringte, satt jeg ute i snøen på scooter–setet.

Se oversikten:
Disse mediehusene dominerer SKUP-listene

– Det var veldig ærefult å motta prisen. Og den har vært med på alle flyttelass siden, forteller han.

Men det er heller prisen han IKKE fikk, Holm husker best. I 1997 leverte han metoderapport for sakene om «Barnepornografi i Norge».

– Mange trodde jeg skulle stikke av med prisen det året. Og da jeg ikke fikk diplom, trodde jeg med flere at det var jeg som skulle få prisen. Men da ble det ingenting, ser Holm.

Han forteller at saken var omstridt, og at det ble en del debatt rundt både metodene Holm brukte, og hva han gjorde etter publisering.

– Jeg overleverte en del av materialet mitt til politiet. Det var det mange som ikke likte.

Sjefredaktøren var lei hjemmekontor. Nå tar han bobilen fatt i jakt på gode historier

Holm fortsatte å jobbe med barnepornografi også etter dette, og leverte i 2003 en ny rapport om «Det pedofilet nettet».

Holm har vært innom både Dagbladet, Dagens Næringsliv, Svalbardposten og har siden 2014 vært redaktør for High North News. I sin karriere har han hatt flere store graveprosjekter, og blant annet gått «undercover» i to uker for å avsløre ulovlig driftsform i gruver i Kirkenes.

– Jeg kalte det ikke gravende eller undersøkende journalistikk. Det var bare ordinær journalistikk.

Ble politianmeldt

Tre år etter å ha vunnet prisen, var Holm tilbake i 1995, da sammen med nåværende Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og de nå avdøde Cato Vogt-Kielland og fotograf Tom Martinsen.

Teamet stakk av med et diplom for rapporten «Rasisme i verdens rikeste land». Saken handlet om daværende stortingsrepresentant for FRP, Øystein Hedstrøm, og det som i ettertid ble kalt «møtet på Godlia Kino». Der holdt Hedstrøm tale på møtet arrangert av den innvandringskritiske organisasjonen Den Norske Forening.

Kringkastingssjefen husker godt arbeidet med saken.

– Fotograf Tom Martinsen lå inne i stua hos en nabo på Godlia med telelinse og tok bilde av alle som gikk inn. Samtidig hadde jeg funnet en åpen dør bak scenen og sto der og hørte på innleggene.

I metoderapporten fra 1995 skriver journalistene at de ble politianmeldt for å ha brutt seg inn på møtet.

– Den anmeldelsen tok vi med klunkende ro. Dørene var åpent, og det ville uansett vært veldig rart at et møte med et politisk parti skulle være stengt, sier Eriksen.

Da saken ble kjent ble dette valgkampens store tema det året, og FRP gjorde et godt valg. Det gjorde at mange stilte spørsmål ved om saken burde vært laget, forteller Eriksen.

– Det om vi bidro til et ekstra godt valg var ikke noe jeg tenkte over. Vi skulle fortelle det som var sant.

Etter noen år som reporter, gikk Eriksen over til lederstillinger, både i Dagbladet, Aftenposten og Amedia, før han ble kringkastingssjef i NRK.

– Jeg hadde en fantastisk tid som reporter. Jeg tenker tilbake på den tiden med stor glede. Jeg var ung og lærte mye av både Cato og Arne, og jeg fikk jobbet mye med Tom. Dessverre er to av dem døde nå.

– Jeg tenker at jeg en gang bør være journalist igjen. Men jeg kaller meg fremdeles journalist selv om jeg har hatt toppleder-jobb i 20 år, forteller han.

Har ikke lest sin egen rapport

I 1995 gikk SKUP-prisen til VG og saken «AUF-skandalen» om medlemsjuks i AUF. Saken var en av de første avsløringene om at ungdomspartiet tuklet med medlemstallene. Bak saken og metoderapporten sto Helje Solberg, nå nyhetsredaktør i NRK.

– AUF-saken jobbet jeg med ved siden av andre saker i et par måneder. Det som var utfordrende, var å dokumentere jukset. Jeg hadde svært mange anonyme kilder, men det tok tid før saken begynte å rulle.

Nå kan du lese årets SKUP-rapporter

I rapporten fra 1995 referer Solberg til en uttalelse fra daværende AUF-leder Trond Giske. «Det er ikke min oppgave å bevise min uskyld. Det er VGs oppgave å bevise min skyld».

Selv om det er Solbergs navn på prisen, forteller hun at hun fikk god hjelp underveis.

– Saken ble større enn først antatt, og etter hvert jobbet nesten hele politiske avdeling i VG med saken. Det var spennende, men også veldig krevende. Det var motkampanjer fra deler av AP og AUF underveis.

Saken gjorde at da 27-år gamle Solberg vant SKUP-prisen.

– Det var selvfølgelig veldig inspirerende. Undersøkende journalistikk er en viktig del av den jobben vi skal gjøre, og det har jeg alltid vært opptatt av.

Hun forteller at hun har lest ganske mange metoderapporter oppigjennom karrieren, selv om hun ikke har lest sin egen etter at hun vant prisen.

Men Solberg tror ikke prisen ble et springbrett i karrieren.

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg for min del ble dytta ganske raskt inn i lederroller, og jeg er glad for det.

DN-journalister ble drapstruet etter grave-sak: – Ekstremt alvorlig