TØNSBERG/SKUP: Den svenske fotografen Niclas Hammarström er kjent for å ha tatt flere bilder av døde ungdommer på Utøya under terrorangrepet den 22. juli 2011.
Lørdag var han til stede under SKUP-konferansen i Tønsberg.
Aftonbladet-journalisten kom egentlig til Oslo for å dekke bomben som hadde gått av ved regjeringskvartalet. Da de hørte om skyting på Utøya, reiste de dit så raskt som mulig.
– Da vi kom fram til øya møtte vi en politimann som var sint på oss fordi vi var der. Men etter en liten stund kom vi oss i en båt, og dro mot øya.
På dette tidspunktet foregikk det fremdeles skyting på Utøya.
– Vi fikk høre om flere antall skadde, og tallet ble bare større og større. Da vi kom nærmere, så vi det som lignet på fargeklatter langs vannkanten. Deretter så vi at dette var mennesker.
Nyhetsredaktør i Aftenposten Tone Tveøy Strøm-Gundersen, sjefredaktør i VG, Gard Steiro og nyhetsredaktør i TV 2 Karianne Solbrække og Arne Jensen kom også opp på scenen for å diskutere betydningen av de brutale bildene.
Ingen redaksjoner i Norge har valgt å publisere disse bildene.
– Disse bildene er en annen type dokumentasjon enn det norske medier har vist. Det viser hva som faktisk skjedde, sa Solbrække.
Strøm-Gundersen fra Aftenposten var opptatt av å få fram at vurderingene som til nå er gjort i norske medier, ikke trenger å være endelige.
– Det er ingen beslutninger som gjelder for evig tid. Derfor er det viktig å ha denne diskusjonen gående ganske kontinuerlig. Men publisering av disse bildene vil bryte med en tradisjon i norske medier om å ikke vise udekkede lik. Vi diskuterte om vi skulle publisere dem som en del av tiårsmarkeringen i sommer, og vi landet på at vi fremdeles ikke vil gjøre det.
Gard Steiro, Niclas Hammarström og Tone Tveøy Støm-GundersenFoto: Torill Henriksen
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, sa at han ikke blir overrasket om bildene til Hammarström blir publisert. Samtidig mener han det var riktig å ikke gjøre det i forbindelse med markeringen.
– Vi vet at å publisere disse bildene vil være skadelig for mange. Blant annet fordi disse menneskene er noens barn. Samtidig er det gode argumenter for å publisere dem. Jeg tror også at det vil skje en dag, men det bør ikke skje under en slik markering, fordi det er en sårbar dag, sa Steiro.
Flere har kontaktet fotografen
Hammarström fortalte at flere pårørende har kontaktet han i ettertid for å snakke om bildene han tok i 2011.
– Mange har takket meg for at disse bildene finnes som dokumentasjon på det som skjedde, sa han.
Deltakere fikk se bildene Niclas Hammarström tok 22. juliFoto: Torill Henriksen
Karianne Solbrække sa at de ville vurdere å publisere noen av bildene dersom noen pårørende faktisk sier at de ønsker dette.
– Vi har snakket med flere av de pårørende. Ikke alle, men ganske mange. Og ingen av dem ville at vi skulle publisere dem.
Arne Jensen trakk frem fremtidige generasjoners inntrykk av terrorangrepet. Han argumenterte for at det å ikke vise bildene vil kunne gi dagens ugne et skjevt og feilaktig bilde av det som skjedde i 2011.
– Jeg er litt redd for at små barn som er to, tre og fire år gamle i dag, skal søke opp terrorangrepet i framtiden, og bare se mange bilder av rosetog. Bilder som viser ofrene og de katastrofale konsekvensene av angrepet er ikke å finne i norske medier, sa han.
Flere bilder fra andre katastrofale hendelser ble også vist. Ordstyrer Håkon Haugsbø spurte panelet hvorfor vi ikke reagerer like kraftig på disse.
– Det handler nok mye om avstand. Jo nærmere det blir, jo vanskeligere blir det, sa Arne Jensen.
