Torsdag sendte presseorganisasjonene inn en felles høringsuttalelse til regjeringens forslag om hjemmelsgrunnlag for portforbud under covid-19-pandemien.
Uttalelsen var signert Norsk Presseforbund (NP), Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR).
– Det viktigste vi vil få frem er at hvis går til det veldig inngripende tiltaket som portforbud er, så må man ha unntak for journalistikken. Det er avgjørende at journalistikken er fri til å gjøre den jobben, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen til Medier24.
Infrastruktur
Hun er klar på at unntaket ikke bare vil gjelde journalister og redaktører.
– Det gjelder også all infrastruktur som skal til for å at mediene kan nå ut.
I høringssvaret fra presseorganisasjonene blir en rekke funksjoner nevnt.
- Redaksjonelle ledere og teknisk personell i radio, TV og digitale og trykte medier.
- Distributører, avisbud og trykkeriansatte etc.
- Utviklere med ansvar for drift og sikkerhet etc.
– Det høres ut som hele mediebransjen?
– Det kan du godt si. Det er helt avhengig av hvilke type portforbud man eventuelt innfører. Gitt et nasjonalt portforbud, så mener vi at alle journalister og redaktører i alle type medier, samt infrastrukturen skal være på plass, slik at folk blir informert om situasjonen.
– Noe annet vil være helt umulig å forholde seg til, legger Floberghagen til.
– Må også trykke papiravisen
Selv om Norge ikke har innført portforbud, har land vi ofte sammenligner oss med kommet til det punktet.
Floberghagen trekker frem dem som eksempel.
– I land rundt så ser vi at journalister også har kunne utføre journalistikk, også under portforbud. Det handler om bevegelses frihet, men også å trykke papiravisen og sende den ut, sier Floberghagen som også nevner teknisk og digital produksjon.
– Hva håper du utfallet av høringen blir?
– Jeg regner med at Regjeringen forstår dette behovet. Det tror jeg også de vil gjøre, svarer Floberghagen.
Fristen for å sende inn høringssvar var 31. januar.
