Det skal være rom for andre journalistiske metoder og fortellergrep enn det man finner i den tradisjonelle nyhetsjournalistikken. At en programleder involverer seg i saken, trenger ikke være brudd på god presseskikk.
Men det går en grense.
Da den omdiskuterte dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt» på NRK ble felt på tre punkter i Vær varsom-plakaten i siste møte i Pressens Faglige Utvalg, var det spesielt punktet som handlet om programlederens uavhengighet som skapte diskusjon i utvalget.
Formell part
Programlederen gikk aktivt inn for å hjelpe seriens hovedperson hjem til Norge. Blant annet søkte han om oppholdstillatelse på vegne av mannens kone. Han ble dermed en formell part i hennes sak i UDI. Da hjalp det ikke at NRK var åpen om programlederens aktive rolle.
Diskusjonen om dette førte til at en redaktørrepresentant tok dissens. Han ville ikke felle NRK for manglende uavhengighet og en uakseptabel dobbeltrolle, fordi han var redd for å innskrenke medienes rom til å lage journalistikk med andre uttrykksformer.
Resten av PFU falt imidlertid ned på at NRK hadde trådt over en grense. Utvalget viste til at serien var kritisk, undersøkende journalistikk, som gjennomgikk hovedpersonens historie og gransket myndighetenes håndtering. Da programlederen samtidig ble en formell part i hovedpersonens UDI-sak, fikk han en dobbeltrolle som svekket publikums tillit til uavhengigheten, konkluderte PFU.
Det ble brudd på VVP 2.2, som krever at journalister verner om sin «uavhengighet, integritet og troverdighet», og unngår «dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».
Serien ble i tillegg felt for å utelate en sentral opplysning (VVP 3.2), og for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til hovedpersonens tenåringssønn (VVP 4.8), som ble identifisert med fullt navn og bilde i publiseringen.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Generalsekretær Elin Floberghagen mot NRK
Her er de øvrige sakene som var til full behandling i PFUs februarmøte:
Akseptabelt søkelys på kommentarplass
Document publiserte i november 2023 en kommentarartikkel med tittelen «Simen Bondevik fikk bismak av Hamas-kritikken». Artikkelen tok utgangspunkt i og refererte til hva Sentrum-politiker Simen Bondevik hadde ytret i et Facebook-innlegg, og hvordan flere hadde reagert på ytringen.
Selv om PFU kunne forstå at Bondevik opplevde omtalen ubehagelig, konkluderte utvalget med at dette var en type søkelys han måtte akseptere.
PFU påpekte at «den som deltar i offentligheten med sterke meninger, også selv [må] tåle å få søkelys på egne meninger, ikke minst når man er politiker». For øvrig fant utvalget at det heller ikke var presseetisk nødvendig av Document å ta kontakt med Bondevik før publisering, men utvalget konkluderte med at han hadde rett på tilsvar i ettertid.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Simen Bondevik mot Document
Redaksjonell, polemisk replikk
Som det går fram av VVP 4.15, skal tilsvar og debattinnlegg ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. PFU har flere ganger uttalt at en replikk er polemisk når den forsøker å gjendrive meningsinnholdet i innlegget replikken står til.
Helgelands Blad publiserte en redaksjonell kommentar under et debattinnlegg, der redaktøren avviste tall som ble brukt i innleggets argumentasjon. PFU konkluderte med at avisens samtidige kommentar innebar misbruk av redigeringsmakten og et brudd på VVP 4.15, fordi redaktøren la inn en imøtegåelse av klagers poeng og dermed undergravde meningsinnholdet på samme tid som innlegget ble publisert.
PFU uttalte: «Ettersom det bare er redaksjonen selv som har publiseringsmakten til å imøtegå innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at meningsinnlegg får stå uimotsagt når de publiseres.»
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Ingvil Nagelhus mot Helgelands Blad
Rammende beskyldninger
Fosna-Folket publiserte en reportasje om en elev i grunnskolen som fortalte om mobbing og en vanskelig skolehverdag. Eleven sa hun strøk i gym fordi lærerne mente hun ville hatt en urettferdig fordel av å få bruke rullestol eller krykker i kroppsøvingstimene. Klager var en av gymlærerne, som mente alle på et lite sted skjønte hvem det dreide seg om, selv om hun ikke ble navngitt.
PFU påpekte at er det en del av medienes samfunnsoppdrag å formidle hvordan den enkelte opplever møtet med det offentlige. Fosna-Folket måtte derfor kunne bringe videre elevens og hennes mors opplevelse av en vanskelig skolehverdag.
Imidlertid skulle avisen gjort mer for at læreren fikk svare på beskyldningen om at en elev i grunnskolen ble diskriminert fordi hun sitter i rullestol, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU understreket også at det er den beskyldningene retter seg direkte mot, som har imøtegåelsesrett – ikke andre som mener de kan uttale seg på vegne av den angrepne, i dette tilfellet en kommunalsjef.
Avisen skulle også tatt forbehold om at sentrale opplysninger i artikkelen ikke kunne kontrolleres, jf. VVP 3.2.
Les mer om saken her: NN mot Fosna-Folket
Forbehold og opplysningskontroll
Frolendingen ble også felt for å ha gått for langt i sin omtale da avisen konstaterte at et sensorsystem som skal registrere livstegn til innsatte i fengselet ikke virket, og at en innsatt døde. Dette ble konstatert i tittel, til tross for at Frolendingen ikke hadde noen kilder som kunne bekrefte opplysningen, da det pågikk en politietterforskning og ingen derfor kunne konkludere om omstendighetene.
PFU konkluderte med at leverandøren av systemet ikke var gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, og at avisens håndtering av opplysningskontrollen (VVP 3.2) samt rettelser i saken (VVP 4.13), heller ikke var god nok.
I sin uttalelse understreket PFU viktigheten av å ta forbehold når uavklarte forhold omtales. Det er sentralt for ikke å skape et feilaktig inntrykk og publisere udokumenterte opplysninger.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Elotec mot Frolendingen
Gjenga meningsinnholdet
Rana Blad publiserte en nyhetsartikkel og en leder der det het at en Frp-politiker uttalte at det var småfrekt av administrasjonen å komme med forslag om å legge ned skoler, i strid med politikernes ønsker.
Den omtalte Frp-politikeren mente sitatet ikke var dekkende for det han uttalte, fordi avisen utelot at han også hadde sagt at han hadde forståelse for at administrasjonen bare gjorde jobben sin med å finne inndekning for et omstillingsbehov i skolesektoren. Klager mente det også var inngått avtale om sitatsjekk, noe redaksjonen avviste.
PFU konkluderte med at Rana Blad gjenga meningsinnholdet i klagers uttalelser på en presseetisk akseptabel måte, jf. VVP 3.7.
Rana Blad gikk derfor fri på begge disse punktene.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Kristoffer Einvik mot Rana Blad
Bilde uten tillatelse
Øyposten ble klaget inn for å ha publisert et bilde av en mann som hadde sagt at han ikke ønsket å bli avbildet.
Det gjaldt en artikkel om Pendlerforeningen, som delte ut vervelapper på Judaberg kai i Stavanger kommune. I artikkelen ble PFU-klageren avbildet mens han fikk utdelt en vervelapp. Klageren lot seg villig sitere i artikkelen, men bildet, det ønsket han ikke, fordi han er prest, og ikke ønsket å bli assosiert med den politiske saken som Pendlerforeningen kjempet for.
At redaktøren ikke respekterte dette ønsket, mente klager var et presseetisk overtramp. Redaktøren viste på sin side til at bildet var i en harmløs setting. PFU forsto dette argumentet. Bildet fremsto helt nøytralt, i liket med klagerens uttalelser, som klageren altså aksepterte.
PFU felte likevel avisen. PFU påpekte at mediene skal klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. VVP 3.3. Dette er et viktig element i presseetikken, fordi det dreier seg om publikums tillit til pressen. «Kilder skal kunne si nei til å stille opp i mediene, spesielt i saker som ikke angår dem direkte», uttalte PFU, og konkluderte med at avisen «skulle ha klargjort premissene for bildebruken før bildet kunne publiseres».
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Toralf Veum Ladstein mot Øyposten
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
