Onsdag publiserte VG en sak om at utdanningsminister Tonje Brenna (Ap) hadde fleipet om forlovelsen mellom Durek Verrett og prinsesse Märtha.
Brenna skal ha sagt at prinsesse Märtha kan få en ny tittel som heks når hun blir gift med en sjaman, fortalte Tankesmien Agendas leder, Trygve Svensson, til VG.
Vitsen kom på Tankesmien Agendas sommerfest. Arrangementet var lukket for offentligheten.
I VGs sak kommer det frem at flere av gjestene hadde reagert på vitsen. Det er likevel ingen som ønsket å stå frem med navn, og avisen har benyttet seg av anonyme kilder.
Rådgiver hos Agenda og tidligere medlem i Pressens Faglige Utvalg, Sylo Taraku, var til stede på sommerfesten.
Han reagerer sterkt på VGs oppslag og bruk av anonyme kilder, og mener det er presseetisk problematisk å publisere en slik sak.
– Den er viktig at pressen kan bruke anonyme kilder, men da bør det være en svært viktig sak som man ellers ikke kan få frem. Vitser og fester når ikke akkurat opp til den terskelen for bruk av anonyme kilder, sier Taraku til Medier24.
– Hvis VG ikke har lykkes med å få noen til å stå for kritikken, så vil det være naturlig å ikke lage en sak om det.
– Sjokkert
I Vær Varsom-plakaten punkt 3.1 står det at «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt».
Taraku forteller at både han og flere andre lo av vitsen. Han forsto lite da vitsen senere ble slått opp i VG.
– Jeg ble sjokkert at dette ble en sak i VG. Jeg forstår at utdanningsminister Tonja Brenna sitter rundt kongens bord. Men det handler om konteksten og hvilke saker man velger å problematisere, sier Taraku, som tviler på at saken vil få politiske konsekvenser for Brenna.
Agenda-rådgiveren trekker frem at det allerede er et stort press på hva man kan få lov å tulle med offentligheten.
– Man må tenke nøye over hva man tuller med og hva man sier selv i lukkede arrangementer som det vi hadde i går (onsdag). Nå blir alt problematisert, til og med vitser. Det bekymrer meg når det gjelder ytringsfriheten. Dette vil ikke gjøre ytringsklimaet bedre.
– Men om man vitser om noe på et arrangement, burde man ikke stå for det offentlig også?
– Det burde man kunne stå for, og det gjør hun. Problemet er når vitsen blir tatt ut av sammenheng og lesere ikke forstår settingen, svarer Taraku.
Medier24 har vært i kontakt med kommunikasjonsenheten i kunnskapsdepartementet. De opplyser at utdanningsminister Tonje Brenna ikke ønsker å kommentere denne saken.
– Var overflødig
Medier24 har forelagt kritikken overfor VG og leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum.
Hun mener saken er interessant for offentligheten.
– Ja, det synes jeg. Agendas sommerfest er en stor samling for politikere, organisasjoner og presse, og statsråden holdt en tale for alle som var der, skriver Grøttum til Medier24.
– Det er jo ikke uvanlig at man i slike taler på lukkede arrangementer kommer med noen vitser, ofte på bekostning av noen andre. Hva er det som skilte Brennas vits ut så mye at VG måtte lage sak på det?
– Det ikke uvanlig at pressen skriver om det heller. Statsråden vitset i sin tale om det som var dagens store snakkis, og det syntes vi var interessant å snakke med henne og Agenda-lederen om, svarer Grøttum.
VGs nyhetsleder påpeker at saken er basert på åpne kilder, og mener delen med anonyme kilder ikke nødvendig for at saken kunne publiseres.
– Vi har snakket med både Trygve Svensson og Tonje Brenna som begge bekrefter hva som ble sagt i talen, og det er det som er hele premisset for saken. Det synes jeg fremgår tydelig fra både det Svensson og Brenna sier.
– Setningen vi har med om at flere ikke navngitte personer reagerte, er strengt tatt overflødig. Den er ikke viktig for publiseringen og saken hadde stått like bra uten, fortsetter hun.
– Sylo Taraku er bekymret på vegne av ytringsfriheten. Tror du ytringsklimaet blir bedre av å avsløre hva statsråder vitser om på lukkede fester?
– For det første er det forskjell på en vits til sidemannen og en tale fra en minister til en hel forsamling. Så står det også i saken at Svensson syntes det var morsomt, og Brenna forklarer at det var humoristisk ment, svarer Grøttum.
– Så jeg tror ikke det begrenser ytringsfriheten eller ytringsklimaet at vi skriver om den type ting. Jeg tror leserne forstår at det var en spøk, legger hun til.
– Hvordan vurderer man bruk av anonyme kilder i VG?
– Vi forholder oss til Vær varsom-plakaten og vår egen kildemanual. Anonyme kilder skal brukes der det ikke er mulig å få åpen bekreftelse og informasjonen som fremsettes skal være etterprøvbar, sier Grøttum.
