I statsbudsjettet, som ble lagt fram i starten av oktober, øker regjeringen støtten til NRK med 86 millioner kroner, til i underkant av 6,1 milliarder kroner.
Men med økt lønns- og prisvekst i samfunnet, samt økt arbeidsgiveravgift vil det føre til at NRK vil mangle over 300 millioner kroner i 2023.
– Det gjør at vi må iverksette aktivitets- og kostnadstilpasninger for å sikre at vi kommer ut av neste år i tråd med det som er føringen vår som er null i balanse.
Det forteller økonomi- og finansdirektør Andreas Norvik til Medier24.
Nå jobber allmennkringkasteren med å forstå omfanget og konsekvensene.
– Det arbeidet pågår og vil pågå en stund, men at det vil ha bemanningsmessige konsekvenser, det er det ingen tvil om, kommenterer han, og forklarer at det vil både bli fryst ansettelser samt nedskalering, sier Nordvik.
Og understreker:
– Vi får ikke til dette uten at vi blir færre ansatte.
De drøye 300 millionene NRK ser ut til å mangle utgjør rundt fem prosent av budsjettet.
– Ekstra høye kostnader
Norvik forteller at han aldri har vært med på å mangle så mye.
– Det var en overraskelse at det skulle være et så stort sprik mellom det som ligger i forslaget og det som er forventet lønns- og prisvekst, sier han.
Under tirsdagens høring om statsbudsjettet i familie- og kulturkomiteen, holdt kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen et innlegg sammen med Norvik om situasjonen.
Der påpekte kringastingsjefen at de opplevde utfordringen som unormalt krevende, og viste til at de med KPI vekst har en underdekning på 170 millioner kroner, i tillegg til 10 millioner i økt arbeidsgiveravgift.
– Samtidig har vi hatt ekstra høye kostnader i forbindelse med dekningen av Ukraina-krigen og behovet for informasjonssikkerhet.
Ønsker ikke å overdramatisere
Hun påpekte også at styringssignalene fra regjeringen på at NRKs støtte skal følge pris- og lønnsvekst først starter i 2024.
– Ser man perioden i sin helhet, vil den samlede underdekningen overskride en halv milliard kroner, sa Fürst Haugen og la til:
– Jeg ønsker ikke å overdramatisere, men i en periode med økt internasjonal konkurranse, betydelig kostnadsvekst, spesielt til teknologi og it-sikkerhet, opplever vi dette som krevende. Vi vil forsøkte å se etter sparinger, men det er ikke mulig å unngå kutt som berører tilbudet til publikum, sa hun.
Flere andre mediehus merker også økte prisene og høyere strømregninger, og ekstraordinære tiltak som ansettelsesstopp, mindre reiser og færre opplag i trykk er iverksatt.
