NRK-korrespondentene synes det er krevende å være journalist i USA: – Stor usikkerhet

(MARIENLYST): Forrige uke var samtlige av NRKs korrespondenter samlet i Oslo for å møte publikum - men også hverandre.

For mange av dem vil året handle om valg. I løpet av 2024 skal halvparten av jorden befolkning til valgurnene. 

Men det aller mest omtalte valget vil skje i USA, med presidentkandidatene Joe Biden og Donald Trump.

Her har NRK to korrespondenter, Anders Tvegård og Tove Bjørgaas.

Tvegård, som også var USA-korrespondent i perioden 2010 til 2014, forteller at det er krevende å være journalist i landet i dag.

– Vi gleder oss til å dekke valgkampen. Men jeg tror ikke vi har vært med på noe slik før. Med en så stor usikkerhet, sier Tvegård til Medier24.

– Ekstremt

USA-korrespondenten trekker frem desinformasjon og kunstig intelligens som en av utfordringene i dekningen av presidentvalget.

I starten av året ble flere tusen velger i New Hampshire ringt opp av en falsk Joe Biden-stemme som frarådet dem å stemme.

– Det var bare sprøyt. Det kan bli mer av slike ting som gjør det enda mer krevende, sier Tvegård.

Den 5. november er det valg, og opptakten til valgkampen har vært preget av rettssaker mot Donald Trump.

– Jeg synes det er ekstremt mye å følge med på, sier Bjørgaas som har vært USA-korrespondent i flere perioder.

Hun trekker frem rettssaken rundt hysjpengene, de andre rettssakene rundt ham, planen Trump har for å styre landet om han vinner, murringen internt hos Demokratene, to store kriger og demonstrasjoner på universitetene.

– Det er så mye nyheter. Jeg bruker utrolig mye tid bare på å lese hver eneste dag for å forsøke å holde meg oppdatert på det som skjer.

Bjørgaas har dekket flere amerikanske presidentvalg.

– Ofte har det vært et element av fest, moro, konfetti og ballonger. Nå føles det helt uforutsigbart og veldig annerledes, sier hun.

– Slapp ikke inn

Under stormingen av kongressen 6. januar 2021, ble det dramatisk for flere av journalistene som dekket stormingen.

– Hvordan er stemningen når dere er ute å møter vanlige folk på gaten?

– Jeg har merket hos pressen at det har blitt et ikke-logo-samfunn. Du har for eksempel ikke på mikrofonhette for å vise hvilke kanal du tilhører. Fordi det er noen som virkelig blir irritert på mediene, svarer Tvegård.

Han var nylig på et sikkerhetskurs som handlet om sivil ulydighet og opptøyer.

– Det handlet om hvordan man skal opptre og lese gatebildet. Man har gjenger, og ikke minst en presidentkandidat, som på sine møter peker på pressen og folk begynner å bue. Det har blitt større gnisninger og dårlig klima.

Bjørgaas forteller at det er vanskelig for journalister å slippe inn på valgkamparrangementene til både Trump og Biden.

Da hun skulle dekke Gaza-demonstrasjonene på Columbia-universitetet, hadde demonstrantene sikkerhetsvakter til å passe på leiren.

– Jeg slapp ikke inn i den leiren. Det er en veldig skepsis, også blant vanlige folk som aktivister og demonstranter.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

– Det tærer på meg som journalist at jeg ikke er der lidelsen er størst akkurat nå

Spent på om Norges anerkjennelse av Palestina får konsekvenser for norske journalister i Israel