Et innslag fra krigen i Ukraina på NRK Nyheter fra 18. april var blant temaene som ble diskutert i tirsdagens møte i Kringkastingsrådet.
Innslaget var fra et russisk-okkupert område i byen Mariupol, der en ukrainsk kvinne var intervjuet. Hun sa at hun hadde fått hjelp fra de russiske styrkene med å evakuere, og brukte ordet «naziki» om ukrainske nasjonalister som hadde forsøkt å bryte seg inn i området. Dette brukes om det nazistiske fragmentet i den ukrainske hæren.
Klagerne stilte spørsmål ved hvor intervjuet var hentet fra og opplysningene som kom fram. I tillegg kom det spørsmål om bakgrunnen til intervjuobjektet.
NRKs fagredaktør Marius Tetlie hadde mener de kunne gjort noe bedre i dette konkrete tilfellet.
– Kildekritikk og vurdering av informasjon er både viktig og noe av det mest krevende vi gjør når det gjelder krigen i Ukraina. Vi har etablerte kjøreregler som sier at vi skal være svært varsomme med å bruke bilder fra russiske medier, for i en krig er det også en kamp om informasjon, sier han.
– Denne videoen er hentet fra nyhetsbyrået Reuters. De hadde et lokalt team til stede i Mariupol på dette tidspunktet, og de møtte disse menneskene på gaten. De er ikke fulgt av russiske myndighetspersoner eller soldater, og filmer og opererer i Mariupol på eget grunnlag. Vi har ikke fått noen info om at kvinnene som intervjues ikke er fra Mariupol, men vi kunne gitt mer info om at intervjuet ble gjort i et russisk-okkupert område. Når det er sagt er ikke dette er ikke et innslag som inneholder desinformasjon, sier Tetlie.
Medlem i Kringkastingrådet, Tove Karoline Knutsen, etterlyste også mer informasjon gjennom innslaget.
– Det er viktig at vi alltid får presentert en slags bakgrunn. At dette var fra et russisk-okkupert område var viktig å få vite, og det burde vært opplyst om det. Jeg er trygg på at NRK forsøker å informere om hvor det de viser kommer fra, men det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at det faktisk blir gjort gjør det, sier hun.
Vil ha mer om konsekvensene for Nord-Norge
Etter gjennomgangen av sakene tok rådet en generell diskusjon om NRKs Ukraina-dekning. Flere av medlemmene var enig i at de savner perspektiver fra Nord-Norge.
– Samer bor både i Norge, Sverige, Finland og Russland. Gjennom dekningen av krigen kunne vi hørt mer om hvordan dette påvirker dem og hvordan de opplever at de ikke kan besøke venner og slektninger i Russland, sier Saia Marilena Stueng.
Dette var også Tove Karoline Knutsen enig i.
– Det er så viktig å se denne krigen fra det nordlige og arktiske perspektivet, og også fra samenes perspektiv. De demografiske og sikkerhetsmessige forholdene i for eksempel Øst-Finnmark har vært under press lenge, og krigens virkninger på dette framover vil bli viktig, sier hun.
Utenrikssjef i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, svarte at de skal følge med på dette framover.
– Dette med naboskap skal vi dekke godt og bredt. Det samme gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen for de som bor nærme grensen til Russland. Vi har mange berøringspunkter som alle preges i større eller mindre grad av krigen, og det må bringes inn i dekningen, sier han.
Utfordringer med tilgang
Rådsmedlem Anders Anundsen spurte også Mikkelsen om hva NRK skulle ønske at de gjorde bedre i sin krigsdekning.
Mikkelsen svarte da at det å få tilgang til ulike områder i Ukraina stadig blir vanskeligere.
– Vi snakker mye om hva vi ikke får til i redaksjonen. Vår største utfordring er å få tilgang til det som skjer bak russiske linjer. Hva skjer med den ukrainske befolkningen og krigsfangene der? Hvis okkupasjonen av de østlige områdene i Ukraina fortsetter vil dette bli enda mer aktuelt, forteller Mikkelsen.
