Ole Jonny Johansen har jobbet som journalist i Akershus Amstidende i hele 45 år. I forrige uke hadde han sin siste arbeidsdag som fast ansatt i avisen.
Johansen har allerede fått tilbud om å frilanse for flere aviser. Først skal han dog ha litt ferie.
At han ikke lenger skal på jobb hver dag, har likevel ikke vært lett å venne seg til de første dagene, forteller han.
– Det er en veldig underlig følelse. Man tror ikke helt at man ikke skal på jobben. Slik var det også i dag da jeg våknet, sier Johansen til Medier24.
Den erfarne lokalavisjournalisten er takknemlig over å ha fått være i jobb i nærmiljøet sitt så lenge.
Det har blant annet gitt ham muligheten til å bruke tid med familien.
– Jeg har en fin familie og har fått følge opp ungene, blant annet som fotballtrener. Skulle jeg reist mye hadde jeg aldri fått til det. Fra der jeg bor, er det bare et kvarter til Amta, sier han.
Gjennom sitt lange yrkesliv som journalist har Johansen dekket alle tenkelige emner og arrangementer.
Jobbens allsidighet, er noe han alltid har satt stor pris på.
– Det er det jeg synes er spennende med å være journalist i lokalavis. Ikke én eneste dag er lik, og det dukker stadig opp nye oppdrag, sier han.
– Hvordan opprettholder man arbeidsgleden og motivasjonen i den samme jobben, gjennom så mange år?
– Det har aldri vært noe problem. Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobben, og å reise ut å snakke med folk. Det er en glede å møte folk, og det har vært drivende for meg, sier han.
Han trekker blant annet frem møtene med barn og unge som spesielt hyggelige.
– Det har vært like hyggelig å intervjue femte- og sjetteklassinger med meninger på en barneskole, som det har vært å prate med elever på videregående, sier han og legger til.
– Det er så mange flinke ungdommer på de videregående skolene.
Mariann Leines Dahle har vært Johansens kollega i 20 år.
Hun trekker også frem evnen hans til å behandle alle han møter på samme gode måte.
– Han er veldig grei å forholde seg til. Han er ingen «dramaqueen», men heller en jovial fyr, sier hun.
– Vi gråt sammen
Selv om Johansens karriere har gitt ham mange hyggelige minner, har den også bydd på vanskelige saker, forteller han.
Som eksempel trekker han frem en episode der han intervjuet de pårørende til en person som mistet livet i en sykkelulykke.
– Vi satt oppe i annen etasje og gråt, alle sammen. Det var så sterkt. I en slik setting må man oppføre seg pent, sier Johansen.
De pårørende fikk den gang se gjennom artikkelen før den ble publisert. Etterpå tok de pårørende kontakt med Johansen.
– De takket meg for at det ble så bra som det ble, sier han.
– Hva er den viktigste egenskapen en journalist må besitte, mener du?
– Jeg tror det er ærlighet, og å ikke prøve å lure folk ut på glattisen. Man kommer til å møte dem igjen når man jobber i lokalavis, og da er man avhengig av å ha et godt nettverk, svarer Johansen.